- Det er en ekstrem mangel på båtplasser i Bergen. Når man åpner opp sin private eiendom, en ubrukelig strandlinje, og møter veggen på denne måten, er det klart man blir frustrert, sier Alvøen.

Siste innsigelse fikk han i vinter, da kommuneplanen i Bergen var på ny høringsrunde.

«Alle» får innsigelser

Bergen er ikke alene om å møte innsigelser fra statlige myndig­heter. En undersøkelse Asplan Viak AS og Agenda har gjort for kommunenes interesseorganisasjon, KS, viser at staten blander seg langt mer inn i lokal arealplanlegging enn tidligere kjent. Det ble varslet eller fremmet innsigelser mot 94 prosent av kommune­planene som er blitt fremlagt de siste årene.

- Det er for mange innsigelser. Undersøkelsen viser at i altfor mange tilfeller har ikke statlige myndigheter synliggjort at planen er i konflikt med nasjonale, eller vesentlige regionale verne­interesser. Her må det skjerpes inn, sier Erik Plathe i Asplan Viak.

Os kommune satte i sin tid uoffisiell norgesrekord da kommunens forslag til kommuneplan ble møtt med 111 innsigelser fra Fylkesmannen. Planen ble endret, og er nå vedtatt.

- Vi gjorde store endringer og fikk en god dialog. Det er likevel grunn til å kritisere de mange innsigelsene. Altfor mange innsigelser gjelder bagateller eller er begrunnet i veldig generelle vendinger, sier ordfører Terje Søviknes.

Erik Plathe sier kritikken går igjen i svarene de har fått fra lokalpolitikerne. Han mener politikerne må planlegge bedre.

- Kommunen har gjennom plan— og bygningsloven fått myndighet til å samordne en rekke lover som omhandler arealforvaltning. Da må lokalpolitikerne ivareta dette ansvaret fullt ut. Det betyr bl.a. å ta hensyn til nasjonale og vesentlige regionale hensyn.

Nok med Fylkesmannen

Erling Sande (Sp), leder av Stortingets energi- og miljøkomité, mener det er behov for å samordne innsigelser fra de statlige instansene.

- Kommunene må slippe å forholde seg til så mange ulike statlige myndigheter. Fylkesmannen må samordne de statlige innspill­ene og veie de ulike innsigelsene opp mot hverandre. Da vil noen av innsigelsene falle vekk, og kommunene får én instans å forholde seg til, ikke 20 som i dag.

Avdelingsdirektør Bjørn Caspar Hagen i Miljøverndepartementet mener det ikke er noen god idé.

- Planlegging er bl.a. å veie ulike interesser som kan stå i motstrid. Jordvern kan stå i motstrid til krav om fortetting. Du løser ikke disse konfliktene uten å ta dem opp. Skal en fylkesmann samordne innsigelsene, så fjernes motsetningene fra kommunalt nivå, men da mister kommunen innflytelse over planleggingen.

Ønsker færre innsigelser

Hagen mener de regionale statlige organene og fylkes­kommunene må melde tilbake tidlig i planprosessen dersom planene kommer i konflikt med nasjonale og regionale interesser.

- Her er det en del å hente. Tydelige statlige retningslinjer kan også redusere antall inn­sigelser, sier Hagen.

Plathe mener undersøkelsen viser at samarbeidet mellom kommune og regionale statlige myndigheter ikke er god nok.

Lysning i Alvøen

For Alvøen ser det nå lysere ut. Kommunen har tatt hans område ut av kommuneplanen, og Alv­øen har fått beskjed om at han nå kan lage en reguleringsplan.

- Jeg er oppgitt over Fylkes­mannen. De har ikke en gang vært på befaring. Anlegget ville vært godkjent for lenge siden dersom Fylkesmannen ikke hadde laget unødvendig tøys.

Synspunkter? Si din mening.