— Universitetet i Bergen har tidligere hatt markante direktører som Magne Lerheim og Kåre Rommetveit. Du overtar etter Kari Tove Elvebakken som hadde en mer tilbaketrukket rolle. Har du et forbilde blant noen av dem?

- Jeg har samarbeidet godt med både Elvebakken og Rommetveit. Men jeg vil finne min egen plattform som universitetsdirektør. En vesentlig forskjell fra tidligere er at gjennom valget av Sigmund Grønmo som rektor ble maktforholdene forskjøvet. Han tok tilbake noe av rektormakten, slik at styringen av UiB ble mer likt andre institusjoner med valgt rektor, som for eksempel NHH og UiO.

— Du satt midt oppi bruduljene da dette skjedde. Så du mye stygt?

- Slike prosesser, der makt flyttes, er aldri enkle. De som vil ha mer makt, gjør alt de kan for å få den. De som mister den, vil i liten grad gi den fra seg. For de involverte var det nok en vanskelig prosess, og som alltid i slike sammenhenger ble ikke alt gjort helt riktig.

— Syv år etter kan du vel lette litt på sløret og røpe noen pikante detaljer?

- Nei, det er viktig at dette er historie som vi har lagt bak oss. Nå konsentrerer vi oss om fremtiden. Blant de over 250 personlige gratulasjoner jeg mottok på onsdag, fikk jeg hilsen både fra Kari Tove og Kåre. Også de ser fremover.

— Står dagens styringsmodell, med valgt rektor som øverste sjef for fall ved UiB?

- I dette spørsmålet er universitetet delt i to leirer. Realistene og medisinerne vil ha fast ansatt rektor, mens humanistene og samfunnsviterne vil fortsette som nå. Dagens rektorat gikk til valg på at styringsmodellen ikke skal endres. Rektor er valgt frem til 2017. Vi må ta den debatten, men det kan vente til høsten 2016.

— Spørsmålet kan vel bli aktualisert i regjeringens strukturmelding om universiteter og høyskoler til våren?

- Det kan selvsagt fremskynde vår behandling. Men det viktigste spørsmålet i den meldingen vil være spørsmålet om sammenslåinger. I dag er det over 40 institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. Om få år er det trolig gått ned til mellom 15 og 20.

— Er UiBs ønske om fusjon med NHH og Kunst- og designhøyskolen (KHiB) fortsatt aktuelt?

- Det er ingen hemmelighet at NHH har lukket den ene døren. Men vi er fortsatt i diskusjon med KHiB om å opprette et kunstfaglig fakultet der de og Griegakademiet danner stammen. Vi ser også for oss et samarbeid med Høgskolen i Bergen på helseområdet, men tror det løses best uten sammenslåing.

— Du er utdannet sosialøkonom fra UiB og har jobbet både med arbeidsformidling, som banksjef i DnC og avdelingsdirektør i Norges Bank før du i 1997 kom til UiB som personal- og økonomidirektør. Er det stor forskjell på ledelse i privat og offentlig sektor?

- I så store organisasjoner som dette er det faktisk ikke så stor forskjell. Da regjeringen lanserte sin nye plattform for ledelse i staten, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at ledere i staten skal få større frihet og ansvar, men at det skal få konsekvenser hvis de ikke leverer. Jeg ønsker å skape en effektiv administrasjon med ansvarlige ledere som kan bidra til at universitetet når sine mål.

— Hva skal stå igjen etter deg når du har vært universitetsdirektør i seks år?

- Etter en periode med fusjoner, går vi kanskje fra fjerde til sjette plass i sektoren, målt etter størrelse. Når du blir mindre, relativt sett, må du ha kvalitet i alle ledd for å kunne bli en attraktiv samarbeidspartner både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal ha verdensledende forskningsmiljøer, og være i spissen innen de flest forskningsfelt i Norge. Vi må rigge oss slik at vi står sterkere i konkurransen om forskningsmidler fra EUs rammeprogram, og vi må legge til rette for bedre kontakt mellom våre forskningsmiljøer og næringslivet.

— Du tar på deg en toppjobb som 63-åring, politisk korrekt og helt i tråd med regjeringens oppfordring om at folk må jobbe lenger. Du kan til og med få med deg to åremål hvis aldersgrensen heves til 75?

- I utgangspunktet er jeg ansatt for seks år. Men mye er under endring i denne sektoren. Når nytt rektorat er på plass høsten 2017, er det nok naturlig å vurdere situasjonen, blant annet sett i lys av den styringsmodellen vi da har landet på.