afp000853687-9HtUvF60wr.jpg
Økonomi

Seks grafer som forklarer hvorfor Siv Jensen vil bremse boligmarkedet

Mer enn 1 av 10 unge aleneboende har en gjeld som er over fire ganger større enn inntekten.

Finansminister Siv Jensen har bedt Finanstilsynet komme med forslag til tiltak for å bremse farten i boligmarkedet.

Her er seks grafer som forklarer hvorfor:

1. Norge er på verdenstoppen i boligprisvekst

Det siste året har norske boligpriser økt med 8 prosent, og i Oslo selges 8 av 10 leiligheter for tiden over takst, ifølge DNB Eiendom.

- Jo yngre folk er, jo blindere er de på prisen. Det er mest vilt rundt de små leilighetene. Når prisene passerer 4-5 millioner, blir det litt mer edruelig, så tar det av igjen på eneboliger og rekkehus, sa Joakim Bjøntegård, partner i Privatmegleren Aksept St. Hanshaugen, til Aftenposten lørdag.

Mens mange boligmarkeder i verden fikk seg en voldsom kalddusj med finanskrisen har de norske boligprisene fortsatt rett til værs. Ingen vestlige land er i nærheten av å ha hatt den samme boligprisveksten som Norge de siste 20 årene.

Trykk på grafen for å se utviklingen i forskjellige tidsrom.

2. Lønnen henger etter

Mens lønningene har steget med rundt 141 prosent siden 1994, har boligprisene økt i mer enn dobbel fart av dette.

Den samme utviklingen ser ut til å fortsette i år. SSB anslår at boligprisene vil øke med 3,6 prosent i 2015. Lønningene ligger an til å vokse med 2,9 prosent, ifølge byrået.

3. For å få råd til dyrere bolig, øker vi gjelden

Norske husholdningers samlede gjeld har est ut med 20 prosent på tre år og er økt med 120 prosent på ti år. Boliglån utgjør den store majoriteten av denne gjelden som nå er på over 2700 milliarder kroner.

4. Nordmenn har vent seg til historisk lav rente

Boliglånsrentene i Norge er nå de laveste på flere tiår og flere har derfor råd til å betjene en større gjeld enn før. Økonomenes store frykt er at folk tilpasser seg dagens lave rente og at de ikke har økonomi til å betjene lånet sitt når den en dag blir satt opp.– Unge i dag kan knapt forestille seg renter på 5–6 prosent. Folk tilpasser privatøkonomien etter unormalt lave renter og tar opp enda mer gjeld. En del sitter nok fastlåst i så mye gjeld at de ikke er i stand til å betjene et vanlig rentenivå. Det er svært betenkelig, har Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank tidligere sagt til Aftenposten.

5. Og flere låner til over pipa

Flere og flere norske husholdninger tar opp en gjeld som er det mangedobbelte av inntekten. 3,5 prosent av husholdningene har en gjeld som er mellom 4 og 5 ganger større enn inntekten, mens 4 prosent har over 5 ganger inntekten i gjeld (i grafen er disse to gruppene lagt sammen).

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 tror ikke at et boligkrakk er nært forestående, men advarer om at nordmenn ikke skal la seg lure av lave renter til å ta opp mer gjeld.

- Min bekymring er knyttet til at boligprisene kommer til å stige — fordi vi øker gjelden vår samtidig som rentenivået er unormalt lavt. Folk presses bort fra å gjøre trygge investeringer, og flere og flere vil øke risikoen. Før var det vanlig med tommelfingerregler for hvor mye man burde låne. Nå er vi mye mer fartsblinde, har Holvik sagt til Aftenposten.

6. Noen er mer utsatt enn andre

Enslige med små barn har den høyeste gjelden i forhold til inntekt. 6,6 prosent av disse husholdningene har en gjeld på mellom 4 og 5 ganger inntekten, mens 8,2 prosent har over 5 ganger inntekten i gjeld.

Også blant unge nyetablerte og unge aleneboende er det en høy andel husholdninger med gjeld på 4 ganger inntekten eller mer.

Få med deg det viktigste som skjer i norsk og internasjonaløkonomi. Følg Aftenposten Økonomi på Facebook!

widget-list