Den stramme polyesterlukten river i nesen på parkeringsplassen og følger oss inn i byggene til Viknes Båt & Service i Bakarvågen på Askøy.

— Før i tiden sa de at det lukter penger, sier daglig leder Kristian G. Sivertsen.

I fjor leverte de ca. 75 båter fra 25 til 39 fot til en pris på én til fire millioner kroner. 90 prosent fritidsbåter med akterdekk som har plass til fiske- og dykkerutstyr. Den lille resten er båter myntet på yrkesfiskere.

— Her gjør vi alt selv. Båtene tegnes, utvikles, produseres og repareres, og kundene kan lagre og få vedlikeholdt båten hos oss, sier Sivertsen.

Minus 2,2 millioner

Inne i produksjonshallen står ni båter på geledd og venter på innmat og dekk. Stemningen er løssluppen blant de 65 ansatte. Ikke bare fordi det er fredag. Lørdagen og søndagen skal hele gjengen feire båtprodusentens 25-årsjubileum med overraskelsestur.

Et resultat før skatt på minus 2,2 millioner kroner skremmer ikke vannet av toppsjefen.

— Vi må satse for å være ledende. I stedet for å ta kostnadene med å utvikle nye modeller over flere år, tar vi det over driften med én gang.

Viknes har aldri gått konk, og åtte måneder ut i 2013 ser verden lysere ut enn på lenge for Norges største produsent av fritidsbåter.

— Vi ansatte fire nye i vår. Bare i vår hadde vi en økning i ordrene på 10–15 prosent. Vi må tilbake til 2009 for å finne en like lang ordrereserve. Vi produserer ikke for lager - det har vi aldri gjort, forteller Sivertsen.

Sterkt prispress

Fullt så optimistisk er ikke stemningen hos Nb Marine på Herdla. Båtbyggeren som solgte over hundre båter pr. år og omsatte for rundt hundre millioner kroner i glansdagene i 2006 og 2007, endte på vel 48 millioner i fjor. Resultatet ble rødt med nesten 1,2 millioner.

— Det er sterkt press på prisene. En nedgang i omsetningen har vært trenden i fritidsbåtmarkedet i noen år. Vi reduserte administrasjonen og organisasjonen etter et veldig dårlig år i 2011 da vi var 40 ansatte. Nå er vi 27, sier daglig leder Bjørn Steine.

SOM I 2009: - Vi produserer ikke for lager - det har vi aldri gjort. Vi må tilbake til 2009 for å finne en like lang ordrereserve som nå, forteller daglig leder Kristian G Sivertsen (til h.). Her sammen med markedssjef Christer Midthun.
EIRIK BREKKE

Nb Marine lukter derfor mer og mer på yrkesbåtmarkedet, særlig for båter på 27-29 fot med stort arbeidsdekk, lite styrehus og overnattingsmuligheter.

— Vi lanserer en ny båt i disse dager, men vi er relativt tidlig i prosessen, sier Steine.

Flere innbyttebåter

Det er også et vanskelig marked for bruktbåter, som Nb Marine ofte må ta i innbytte.

— I 2012 tok vi inn rundt 50 båter, vi ser samme tendens i år. I glansdagene klarte folk å selge båtene selv, sier Steine som forventer «et beskjedent volum» også neste år.

— Vi kjører nøkternt, og tilpasser organisasjonen i forhold til omsetningen, sier Steine.

Champagnekorkene spretter ikke akkurat hos Tobias Plastindustri i Austrheim, selv om de kan skilte med et 2012-resultat før skatt på vel 1,5 millioner kroner - i pluss. Det er en forbedring på nesten 500.000 kroner fra året før.

— Vi klarer ikke produsere nok, sier damen som tar telefonen hos Tobias Platstindustri AS i Austrheim.

- Rette veien

— Riktig bra, riktig bra. Det går rette veien. Men jeg hadde ikke hatt noe imot å gjøre det bedre, har endelig nok å bruke pengene til, sier daglig leder Kjell Hopen som forklarer de blå tallene med at de har brukt mye tid og penger gjennom årene for å lage båttyper folk vil ha, som han sier.

Båtene er på 18-33 fot, og er såkalte kombibåter for fritid og fiske. De største med sovemuligheter, pantry (kjøkken), toalett og dusj. Men rene fritidsbåter kan du nesten glemme hvis du vil ha en Tobias.

— Vi har levert noen fritidsbåter, de aller minste har vi bare kuttet ut inntil videre. Polakker og litauere lager dem så billig at det ikke er noen vits. De fleste båtene vi leverer er rundt 30 fot, særlig arbeidsbåter i ulike kategorier. Vi har flere fiskere på snurpenotbåter som har mye fritid. Da vil de fiske hummer, krabbe og kreps, sier Hopen som ligger godt an i forhold til budsjettet også i år.

- Når det går så bra nå - hva da med glansdagene på 2000-tallet?

— Vi har ikke vært så veldig opptatt av glansdager, men av en jevn produksjon hele året. Vi valgte å lage nye former og fornye båtparken da andre tjente penger på å selge det de hadde. Nå kan jeg glede meg over å selge båter når de andre ikke gjør det.