Motstanden mot å trekke kortet synker i takt med prisen.

— De lave prisene kan forstyrre deg i kjøpsøyeblikket, slik at du ikke tar en rasjonell avgjørelse, sier forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.

Dermed risikerer du å kjøpe noe du aldri får bruk for, eller klær som ikke passer. Når prisen er lav, kompromisser vi mer enn ellers. Det er vanlig å kjøpe opp igjen noe vi har fra før. Fordi vi liker ting vi kjenner igjen.

— Vi er gjerne mer opptatt av hvor mye vi har tjent, når vi handler på salg, enn hva vi faktisk har brukt. Dersom du ikke får bruk for det du har kjøpt, er hele innkjøpet bortkastet. Da har du i alle fall ikke spart penger, slår Warloe fast.

Warloe sier at det naturligvis også kan lønne seg å handle på salg. Hvis det gjelder klær, er det lurt å begynne i klesskapet hjemme.

— Du bør tenke gjennom hva du allerede har, og hva du eventuelt trenger. Når du er bevisst på hva du er på jakt etter, kan du gå ut og se etter gode tilbud. Det er ikke smart å gå vandre ut på lykke og fromme, sier forbrukerøkonomen.

Et tips er bare å kjøpe ting på salg, som du likevel hadde kjøpt til fullpris. Eller i alle fall hatt lyst på.

Mye blir aldri brukt

Hvem du er, hvor mye klær du har fra før, om du er barn eller voksen, innvirker på hvordan du bør forholde deg. Men alle klær tar opp plass og oppmerksomhet, selv om de er billige.

Forskningsleder Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har forsket på klær, forbruk og miljø i mange år. Hun opplyser at import av klær til Norge er fordoblet siden 1990. Klærne blir billigere, mens vi får bedre råd. Vi bruker penger på flere rimelige plagg, ikke på høyere kvalitet.

— Målet bør være at plaggene skal passe inn i resten av antrekket. At du føler deg fin, og at klærne passer til anledningen. Ikke å ha flest mulig plagg i skapet, sier forskeren og legger til at det gjerne ikke er så enkelt i praksis.

Hun sammenligner med et kjøleskap, stappfullt av mat du egentlig ikke synes er så god. Står det en god ost helt bakerst, kan den være vanskelig å få tak i.

Et råd er å kjøpe klær man virkelig liker. Som er litt greie å ha med å gjøre, som ikke krever for mye. Altså at de er enkle å holde rene, ikke krøller så mye, som du ikke trenger hjelp til å kneppe i ryggen.

— Hvis alle plagg oppfylte slike krav, hadde vi trengt færre klær. Vi tenker mye sånn: «Den var fin, hvis jeg holder magen inne.», eller «Den var fin, til et skjørt jeg ikke har». Spør deg selv om plagget er fleksibelt, eller om det bare passer når du skal på teater med bestemor, sier forskeren, som sier at vi kjøper mye klær som aldri blir brukt.

Ukritisk når prisen er lav

Hun sier at påkledning ikke handler om enkeltplagg, men om helhet og sammenheng.

— Vi er absolutt mer ukritiske når prisene er lave. «Jeg kjøpte den på salg, så det gjør ikke noe», er en vanlig unnskyldning for bomkjøp. Men det gjør noe. Det er en omkostning ved alle kjøp. Varen er produsert uansett om buksen koster ti kroner eller 10.000. Tekstilproduksjonen er svært belastende på miljøet, sier Ingun Grimstad Klepp.

Det er ikke mer salg nå enn det pleier å være på sommeren, skal vi tro byens senterledere. Vi er helt på slutten av det årlige sommersalget nå.

— For mange år siden kunne vi spare sommerklærne til året etter. Nå må vi bli kvitt varene, og da blir det gjerne halv pris av halv pris til slutt, sier Ingunn B. Hansen ved Bergen Storsenter.