KOMMENTAR: Ingebrigtsen ser fram til rettssaken, har han sagt. Han ser fram til å bli fullstendig renvasket, med et mulig unntak for tiltalepunktet om ulovlig låneopptak. Han har lovet (eller truet med, alt etter som man ser det) et rekordstort erstatningsoppgjør mot det offentlige i kjølvannet av frifinnelsen. Han har varslet at selve rettssaken vil innebære at det vil komme fram oppsiktsvekkende opplysninger om folk som per i dag ikke står tiltalt.

Kommentarforfatter er Harald Birkevold, gruppeleder for undersøkende journalistikk i Aftenbladet.
Pål Christensen

Så selvsikker er Ingebrigtsen tilsynelatende, at han i forkant av den fem måneder lange rettssaken har gått langt i å utrope prosessen til Rogaland politidistrikts verste nederlag noensinne.

Her kan du følge rettssaken direkte! (ekstern lenke til Aftenbladet.no)

Selv om vi må tro at påtalemyndigheten selv mener at mistanken – og bevisene – mot Ingebrigtsen og hans seks medtiltalte er så sterk at saken vil ende med domfellelse, må aktor Birgitte Budal Løvlund føle en viss spenning når hovedforhandlingen tar til i dag.

Oppsiktsvekkende

Siden den berømmelige pressemeldingen ble sendt ut fra Acta om formiddagen den 16. juni 2008, der selskapet selv fortalte om siktelsen mot styremedlem og gründer Ingebrigtsen, og der politiet seinere samme kalte inn til pressekonferanse der de snakket om «Norges største innsidesak», har saken utviklet seg på en oppsiktsvekkende måte.

For det første fordi det har tatt svært lang tid å etterforske den. Tre og et halvt år har det tatt å få saken for retten.

For det andre fordi politiet så seg nødt til å droppe det aller mest alvorlige punktet i siktelsen, nemlig den såkalte «mafiaparagrafen» som kunne utløst langt strengere straffer.

For det tredje fordi Ingebrigtsen selv har gått fra å inneha en klassisk «skurkerolle» (arrestert, isolert og taus) til å bli en slags aksjonist i sin egen sak, med stadige utfall mot politi og påtalemyndighet.

Katastrofalt

Hvis saken, etter tre og et halvt års etterforskning og fem måneder i retten – og etter eventuelle nye rettssaker som kan komme dersom tingrettens dom blir anket av en av partene – ender med frifinnelse av Ingebrigtsen, vil det være helt katastrofalt for politiet, selv om det selvsagt er påtalemyndigheten, ikke politiet, som har ansvar for å føre saken for retten. Jeg skriver «frifinnelse av Ingebrigtsen» helt bevisst. Det er han som er hovedpersonen i denne saken. Og dersom han frifinnes, er det nærmest utenkelig at noen av de andre, som er tiltalt for å ha medvirket, vil bli dømt.

Dette kom også svært klart fram i det berømmelige, interne notatet som John Arild Jåsund, leder for økonomiavsnittet, skrev i mars 2011, og som seinere ble lekket til offentligheten. Der sier Jåsund det rett ut: Det ville være en «katastrofe» om politiet skulle tape denne saken og risikere et erstatningskrav på opp til en milliard kroner. Ifølge Jåsund er det av stor betydning for hele Politi-Norge at saken blir presentert så godt som mulig i retten.

Bakgrunnen for Jåsunds advarsel var at etterforskningen i hele perioden har vært hemmet av stadige utskiftinger av nøkkelpersonell. Folk har sluttet for å gå over i nye stillinger, noe som har gjort det vrient å få den ønskelige kontinuiteten i arbeidet med saken. Og det er viktig å ha i bakhodet at etterforskning av store økonomiske straffesaker er noe av det mest kompliserte og tidkrevende politiet driver med. Presisjonsnivået må være formidabelt, dokumentmengden er enorm, de siktede er ressurssterke og har bistand av de mest skarpskodde juristene.

Ikke helt sant...

Mens gjennomsnittsalderen til aktoratet i saken er under 45 år, består forsvarerkorpset av ringrever med en snittalder på 60 år. Forsvarer Bjørn Kvernberg er ungdomsalibiet med sine 52 år.

Ingebrigtsen selv og enkelte av forsvarsadvokatene i saken har, særlig etter at statsadvokaten bestemte at tiltale etter «mafiaparagrafen» skulle droppes, forsøkt å bagatellisere det som gjenstår, at det nærmest er snakk om småting som politi og påtalemyndighet blåser opp ut over alle proporsjoner.

Dette er med respekt å melde ikke helt sant. Det som gjenstår, og som går fram av tiltalen, er tilstrekkelig til en ganske lang, ubetinget fengselsdom. Jeg minner i den forbindelse om dommene mot den tidligere radiomannen og pr-rådgiveren Rune Brynhildsen. Til tross for at Brynhildsen var tiltalt for ett forhold av innsidehandel, der han hadde lekket informasjon om tre kunder av pr-firmaet, fikk han i tingretten ti måneders ubetinget fengsel. Lagmannsretten omgjorde ni av disse månedene til betinget fengsel, mens Høyesterett skjerpet straffen til ett år og seks måneders fengsel, hvor en måned var ubetinget. Den samlede gevinsten til Brynhildsen og hans to medtiltalte i den saken var ifølge Økokrim på 2,5 millioner kroner. Den saken som begynner i dag, dreier seg om mye mer.

Tiltalebeslutningen inneholder ingen tall, og det er heller ikke et krav om at man skal ha hatt fortjeneste for å bli dømt for innsidehandel. Men da saken ble kjent, verserte det astronomiske beløp. 100 millioner kroner ble nevnt. I retten vil påtalemyndigheten utvilsomt prøve å tallfeste hva saken dreier seg om. Strafferammen for innsidehandel er seks års fengsel. En rettskraftig dom vil være like katastrofalt for Ingebrigtsen som en frikjennelse vil være det for politi og påtalemakt.