Det er blant konklusjonene fra ett av de fire regjeringsoppnevnte ekspertutvalgene som tirsdag la fram sine rapporter i Hardanger-saken.

Vi fulgte presentasjonen direkte. Se live-dekningen i direktevinduet.

Sjøkabel koster deg 350 kr i året En vanlig norsk husstand vil få 350 kroner i økt årlig strømregning, dersom Stortinget endrer kablingspraksisen.

Det slås fast av det såkalte utvalg 4. Utvalget var ledet av professor Arild Hervik ved Høgskolen i Molde, og har sett på samfunnsøkonomiske konsekvenser av de ulike alternativene for kraftforsyning til bergensregionen.

Utvalget anslår at en sjøkabel fra Simadal til Norheimsund vil koste rundt 4,5 milliarder kroner. Det er 3,4 milliarder mer enn luftspenn i traseen som Statnett har fått konsesjon i.

Det betyr at prisen for å skjerme Hardanger for luftspenn, vil bli rundt 90 kroner pr. husstand i Norge de neste 35 årene — dersom man ser på naturverdiene som et nasjonalt fellesgode.

Dersom man ser på miljøgodet som et regionalt fellesgode, vil merkostnadene pr. innbygger i Hordaland beløpe seg til ca. 1000 kroner pr. husstand i 35 år, skriver utvalget.

Men utvalget peker også på at det er flere landskapsområder i Norge som har karakter av å være nasjonale og regionale fellesgoder. Valg av sjøkabel Simadal – Samnanger vil derfor bety en endret praksis når det gjelder kablingspolitikken i Norge. Utvalget anslår at denne endrede praksisen vil gi en merkostnad på 30 milliarder kroner, inkludert Simadal- Samnanger.

Det vil gi et årlig beløp på 730 kroner pr. husstand pr. år de neste 35 år. Men dersom regningen fordeles på næringsliv og husstander etter forbruk, innebærer det en økning av strømregningen på 2,7 prosent.

For en husstand som bruker 20.000 kWh årlig, blir ekstraregningen i så fall 350 kroner årlig.

Artikkelen fortsetter under videospilleren.

— Ingen umiddelbar strømkrise i Bergen

Ett av utvalgene anser at det selv uten nye tiltak, mest sannsynlig vil være få timer med ren strømmangel i Bergens-området de neste ti årene.

Utvalg 3 tok for seg konsekvensene av at man trenger lengre tid på en ny overføringsforbindelse til bergensområdet (BKK-området).

— Situasjonen på kort sikt er ikke så alvorlig at det ikke er mulig å vente med den konsesjonsgitte linjen mellom Sima og Samnanger. Dermed er det relevant å diskutere alternative løsninger. Valg av andre løsninger enn den konsesjonsgitte har imidlertid en pris, enten ved at det medfører risiko for avbrudd i forsyningen i anstrengte situasjoner, eller ved at man må pådra seg kostnader for midlertidige tiltak, heter det i en av de andre rapportene.

For å trygge kraftsituasjonen, blant annet i tilfelle en ny tørr og kald vinter, anbefaler utvalget flere tiltak som bør iverksettes så snart som mulig. Andre kan iverksettes hvis Simadal-Samnanger utsettes. Blant de siste tiltakene er å forsere utbyggingen av fjernvarme.

Støtter Statnetts krisevurdering

Utvalg 2, som har vært ledet av den Sveits-bosatte svenske professoren Göran Andersson, mener dagens driftssikkerhet i BKK-området ikke oppfyller de krav som normalt stilles i Europa. Statnett beregnet risikoen for et større avbrudd i perioden 22. februar til 11. mars i fjor til 50 prosent. Ifølge utvalget stemmer dette godt overens med deres egen modellberegning.

Utvalget konkluderer med at sjøkabel kan gi like god drifts- og forsyningssikkerhet som en luftlinje Sima-Samnanger hvis den bare dimensjoneres stor nok. Det gjelder enten det velges vekselstrøm eller likestrøm. Økt kablifisering er ikke noe teknisk problem for nettet, men det blir dyrere og kan også ta noe lengre tid å bygge ut det norske sentralnettet.

Økt kablilfisering er heller ikke til hinder for at småskalaanlegg, enten det er vann- eller vindkraft, kan koble seg på nettet.

- Sjøkabel er teknisk mulig, men vanskelig Det er teknisk mulig, men krevende å legge en sjøkabel på strekningen Simadalen-Kvam. Fire alternative kabeltekniske systemer er vurdert, og alle blir beskrevet som utfordrende.

— Det ansees som mulig å finne en akseptabel trasé for legging av sjøkabler, men det er flere utfordrende områder på fjordbunnen som vil kreve ytterligere geologiske og geotekniske undersøkelser for vurdering av stabilitet og skredfare, konkluderer ekspertene.

Skredfaren fra land bør også vurderes, spesielt i to områder. I tillegg må det gjøres gode terrenganalyser for å finne en brukbar trasé ned en bratt skråning ved utløpet av Simadalsfjorden, og opp en 400–600 meter høy og svært bratt skråning utenfor Kvam.

Naturtypene på fjordbunnen i Hardangerfjorden anses som relativt robuste, og det er trolig liten direkte fare for det biologiske mangfoldet i området. Anleggsarbeidet vil påvirke økosystemet i fjorden, men effekten blir relativt kortvarig. Utvalget som har vurdert de tekniske, økonomiske og miljømessige konsekvensene, understreker likevel at det er mye urørt natur som vil bli berørt av en kabel, og at langtidsvirkningene er vanskelige å vurdere.

- Skal studeres nøye Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) mottok tirsdag de fire rapportene om sjøkabel på deler av strekningen Sima-Samnanger.

— Rapportene skal vurderes nøye, sier Riis-Johansen.

Det ble nedsatt fire eksterne utvalg som har sett på ulike sider ved sjøkabelalternativet. Utvalgene har vurdert teknologi, økonomi, miljø og andre forhold knyttet til en sjøkabelløsning.

— Det er utført et omfattende arbeid på kort tid. Jeg tror utvalgenes rapporter vil gi oss viktig bakgrunnsmateriale i vårt videre arbeid med å sikre kraftforsyningen til bergensregionen, sier Riis-Johansen.

10. februar blir det holdt et høringsmøte på Scandic Bergen Airport ved Flesland. Alle berørte parter inviteres til å komme med synspunkter på rapportene.

Hva mener du om rapportene? Si din mening her.