Boligeksperter tror prisene kommer til å stige med rundt 6 prosent neste år. Det betyr fortsatt stor oppgang, men med bremsene på i forhold til i år, sier ekspertene Aftenposten har snakket med.

Med finansuroen i Europa som bakteppe var det med stor usikkerhet prisprognosene for det norske boligmarkedet 2012 ble fremlagt på disse tider i fjor. At veksten skulle ned, var det ingen tvil om. Men i de første månedene av 2012 steg prisene mer enn bransjen hadde forventet. Prisene flatet imidlertid ut i høst.

Men til tross for myk landing for boligåret 2012, ligger det an til en prisvekst på over 7,5 prosent i år. Det er ikke langt unna det flere av boligekspertene spådde i fjor, men ingen dristet seg til å bikke 7-tallet.

Med noen uker igjen av 2012, er påvirkningsfaktorene for boligmarkedet fremover ikke ulike de for ett år siden. Økonomene Aftenposten har snakket med tror prisene drives videre opp av fortsatt høy befolkningsvekst hovedsaklig i form av arbeidsinnvandring, fortsatt lave renter, god norsk økonomi og fortsatt for lav boligbygging i forhold til befolkningsveksten.

Følg oss på Facebook!

Leiligheter på topp

I år er de alle enige om at prisveksten på boliger ikke kan fortsette i samme tempo i 2013 som i år, og spår en prisvekst på rundt 6 prosent, regnet fra desember i år til desember neste år.

Det er leilighetene som har steget mest i pris det siste året, og presset i storbyene, der leiligheter dominerer, vil sørge for at det er denne boligtypen som får sterkest prispress også i 2013, tror økonomene.— Arbeidsinnvandringen skjer i byene, og da er det leiligheter som er aktuelt. Når prisstigningen er så høy, flokker folk seg om leilighetene. Eneboliger blir for dyrt for mange, sier Ola Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole.

I går skrev Aftenposten at prisene på Oslo-leiligheter nå koster nesten 53 000 kroner pr. kvadratmeteren, ifølge tall fra SSB. Det er over dobbelt så mye som en leilighet i København.

Dyrest i Oslo, Bærum og Stavanger

Oktobertallene fra eiendomsmeglerbransjen, viser at det nå i snitt koster 30 300 kroner pr. kvadratmeteren å kjøpe bolig i Norge. Snittprisen på leiligheter i Norge er på 36 700 kroner pr. kvadratmeter, mens det koster i snitt 20 100 kroner pr. kvadratmeter å kjøpe enebolig.

De geografiske forskjellene er imidlertid store. Mens man må betale over 40 000 kroner pr. kvadratmeter for boliger i Oslo, Bærum og Stavanger, får man i andre enden av skalaen bolig for under 20 000 kroner pr. kvadratmeter i Sarpsborg, Hedmark (utenom Hamar) og Telemark.

— Det høye nivået på boligprisene i Oslo og Stavanger vil smitte over på naboområdene. Eksempler er at Buskerud og Vestfold vil oppleve høyere prisvekst enn snittet, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i analysebyrået Pöyry.

Tall fra eiendomsmeglerbransjen viser at det er prisene i Drammen som har steget mest i år (12 prosent), mens prisveksten har vært lavest i Kristiansand og Hedmark (3 prosent).

Vi spør ekspertene: Hvordan blir boligåret 2013?

Kjell Senneset, sjeføkonom i Prognosesenteret: — Prisvekst på 6 prosent- Vi regner med en dempet prisvekst i 2013 på grunn av et allerede høyt prisnivå. Det vil bli en viss økning i boligbyggingen, som kan virke prisdempende. Men samtidig ser det ut til at det vil bli enda høyere befolkningsvekst i form av innvandring enn i år, noe som vil holde prispresset oppe.

— Vi klarer ikke å bygge oss ut av prisveksten, og regner med at prisene fra desember i år til desember neste år vil ligge rundt 6 prosent.

Usikkerhetsmomentet er situasjonen i Europa.

— Tar vi høyde for at Norge blir berørt av utviklingen i Europa, kan prisveksten komme ned i 5 prosent.

Han tror leilighetene fortsatt vil ha det største prispresset neste år.

— Prisene på leiligheter kommer til å øke noe mer enn de andre boligtypene, men ikke så mye, fordi prisnivået allerede er så høyt. Det er ikke så mye mer å gå på, i forhold til småhus og eneboliger.

Senneset tror prisveksten kommer til å holde seg over lønnsveksten også i årene som følger.

— Hvis lønnsveksten blir på rundt 4 prosent i 2014–2015, regner vi med at boligprisveksten vil ligge på 5 prosent.

Dette spådde han for 2012: 7 prosent økning

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1: - Boligmarked som i år

— Det vil være de samme driverne i år som til neste år på boligmarkedet, i form av lav rente, kraftig befolkningsøkning, høy lønnsvekst og svært høy aktivitet i norsk økonomi.- Vi ser for oss en litt lavere prisvekst til neste år, rundt 5-6 prosent. Det som trekker veksten litt ned, er at prisene nå er blitt så høye at flere gir opp og flytter ut av byene.

Hun tror ikke på noe prisfall de neste tre-fem årene.

— Jeg kan vanskelig se for meg at rentene blir noe særlig høyere, på grunn av europeisk krise. Så lenge vi ikke får et kraftig fall i oljeprisen, vil norsk økonomi være preget av høy aktivitet og vekst i flere år fremover.

Spesielt Oslo og områdene med høy oljeaktivitet vil merke prisvekst de neste årene, mener hun.

— Når prisveksten der har tømt seg litt ut, vil vi se en jevnere prisvekst mellom sentrale og mindre sentrale strøk. Mer satsing på infrastruktur ville ha jevnet dette ut, men jeg har ingen tro på at dette vil skje de nærmeste tre årene.

— Bolig er fremdeles en god investering, men ikke hvis man låner til pipa. Til det er det for mye usikkerhet ellers i verden, prisveksten kan snu.

Dette spådde hun for 2012: 5-7 prosent økning

Ola Grytten, professor ved Norges handelshøyskole (NHH): - Prisene er for høye

— Ut ifra et langsiktig perspektiv tror jeg at boligprisene er for høye nå. Det er ikke bærekraftig at prisene vokser så mye mer enn inntektsveksten, og det kan ikke fortsette slik. Likevel vil prisene mest sannsynlig øke også til neste år hvis makroøkonomien i Norge og internasjonalt ser ut slik som i dag.Han tror fortsatt stor arbeidsinnvandring vil presse prisene opp til neste år, men ikke så mye som i år. Grytten har i mange år advart om for høyt prisnivå på boliger.

— Norske husholdninger er veldig forgjeldet, og det er klart at det ikke kan fortsette slik i all evighet. Men så lenge rentenivået og arbeidsledigheten er lav, boligbyggingen er for lav og arbeidsinnvandringen høy, vil prisene fortsette å stige.

Han tror prispresset blir størst på leiligheter fremover.

— Arbeidsinnvandringen skjer i byene, og da er det leiligheter som er aktuelt. Når prisstigningen er så høy, flokker folk seg om leilighetene. Eneboliger for dyrt for mange.

Dette spådde han for 2012: Alt fra ned 10 prosent til opp 10 prosent.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i analysebyrået Pöyry: - Prisveksten smitter over til naboområder

— Vi vil trolig se omtrent det samme boligmarkedet i 2013 som i år, da vi fortsatt vil ha lavt rentenivå, i snitt lavere enn i år, sterk befolkningsvekst relativt høy lønnsvekst og lav konsumprisvekst. Boligbyggingen har også tatt seg opp i år, men disse boligene vil kun i liten grad komme på markedet neste år, og vil først slå inn som en prisdempende faktor i 2014.Pöyry har en prognose på 6,7 prosent vekst neste år. Bjørnstad mener det vil være betydelige regionale forskjeller.

— Høy prisvekst i pressområder som Oslo og Stavanger fortsetter, men det høye nivået boligprisene har kommet opp i her vil smitte over på naboområdene. Eksempler er at Buskerud og Vestfold vil oppleve høyere prisvekst enn snittet, mens Agder-fylkene som i lang tid har opplevd sterk vekst, kanskje vil oppleve den laveste prisveksten i landet. Generelt vil innlandsfylkene få en lav prisvekst neste år.

Dette spådde Pöyry for 2012: 7 prosent

Øystein Dørum, sjeføkonom i DnB NOR Markets: - Dempet prisvekst

Furulund Svein Erik/Aftenposten

— Vi har en prognose på 6 prosent prisvekst fra desember 2012 til desember 2013. Prisveksten vil bli vesentlig dempet gjennom året.- Vi forventer at den økonomiske veksten samlet sett vil bli noe lavere neste år, med marginal økning i arbeidsledigheten, svakere inntekstvekst i husholdningene. Dette på grunn av lavere jobbvekst, årslønnsvekst og noe høyere prisvekst. Det vil skje lite med renten, annet enn at vi forventer at den går litt opp mot slutten av året. Alt dette vil virke negativt på boligprisene.

I tillegg vil høyere boligbygging virke prisdempende.

— Rommene for overraskelser er imidlertid større enn dette forsiktige anslaget. Faktorer som større prisvekst, høyere rente, kollaps i eurosonen og langvarig fall i oljeprisene vil alle ha negativ innvirkning på boligprisene.

Man han understreker at dette var de samme utfordringene man sto overfor på samme tid i fjor, og at han tror man kommer seg gjennom 2013 uten de største svingningene.

DNB ser for seg en kraftigere prisbrems etter neste år.

— Vi anslår en vekst på 3 prosent i 2014 og uendret i 2015. Grunnen til dette er forventninger om renteoppgang, videre oppgang i arbeidsledigheten, noe lavere inntektsvekst, samtidig som at den underliggende underdekningen av boliger i form av boligbygging vil avta.

Dette spådde han for 2012: 6,5 prosent økning