Arbeidsgivere blir mistenksomme mot hull i CV-en. Og selv kan de fort få endrede vaner og holdninger.

— Selv personer som har opplevd bare noen måneder med ledighet i ungdommen har mye større sjanse for å oppleve arbeidsledighet eller bli uføretrygdet senere i livet, enn de som aldri har vært ledige, sier professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Øivind Anti Nilsen.

Sammen med doktorgradsstudent Katrine Holm Reiso, har han gjennomført en stor studie av flere hundre tusen norske menn og kvinner i perioden 1990 til 1998.

Nilsen opplyser at det er gjort tilsvarende funn i USA, Tyskland og England.

Varigheten overrasker

— Det som likevel overrasker meg er hvor varig den negative virkningen av ledighet er. Jeg hadde også håpet at den norske velferdsstatens omfattende tiltak for å få folk tilbake til arbeidslivet, ville avverge en vedvarende brennmerking, sier Nilsen.

Det som likevel overrasker meg er hvor varig den negative virkningen av ledighet er. Professor Øivind Anti Nilsen

Han og kollegaen har bare tatt for seg unge mennesker med fullført utdannelse og minst to år i jobb. De som med en slik ballast får en periode med ledighet, vil etter hele fem år ha en sannsynlighet for å være arbeidsledig på hele 17,2 prosent. Denne sannsynligheten er to til tre ganger høyere enn for dem som aldri har opplevd ledighet.

Et halvår er risikabelt

— I tillegg har tidligere forskning vist at jo lengre man har vært ledig, desto større blir sjansen for å falle ut av arbeidsmarkedet flere ganger, sier Nilsen.

Han minner om at de aller fleste som blir ledige i Norge kommer seg i jobb igjen etter bare et par måneder.

— Å være ledig et halvår, begynner å bli veldig risikabelt, sier professoren.

Flere har skylden

Han tror arbeidsgivere, arbeidstakerne selv og velferdsstaten må dele ansvaret for denne brennmerkingen.

— For arbeidsgivere representerer arbeidssøkere - selv med korte ledighetsperioder - en usikkerhet. De blir derfor ikke lagt øverst i bunken, sier Nilsen.

- Hva med dem som tar et sabbatsår eller jordomseiling ett år?

— Det er bevisste valg som kan forklares. Å bli gående ledig, mens andre har fått jobb representerer en risiko, sier Nilsen.

Trygding smitter

Dernest vil de ledige selv kunne redusere sine sjanser i arbeidsmarkedet gjennom endrede vaner og holdninger.

— Vi vet at både sykefravær og bruk av trygd er smittsomt. Det smitter i så vel nabolag, blant kolleger og mellom generasjoner. Jo flere trygdebrukere man har rundt seg, desto mer akseptabelt blir det å leve av Nav.

Nilsen minner om at selvjustisen var meget sterk, og befolkningen svært homogen da disse trygdeordningene ble innført.

— Det er en fare for at denne selvjustisen er blitt svakere, og at den gradvis erstattes av nye holdninger til trygd og arbeid, sier professoren.

Advarer mot «naving»

Han frykter også at selve trygdeordningene er blitt så sjenerøse at det hindrer mange fra å prøve sterkt nok å finne seg jobb.

— De aller fleste er enige om at vi skal ha trygder som du skal kunne leve av. Men trygdeordningen utfordres når det å leve på trygd hindrer deg i å gjøre en sterk nok innsats for å finne lønnet arbeid.

Overfor NHH Bulletin advarer Øivind Anti Nilsen ungdom på det sterkeste mot «å nave».

— Et friår for å spille dataspill og drive dank, kan komme til å koste dyrt resten av livet, sier han.

Professorens virkelige bekymring er hordene av ungdom i Sør-Europa som går ledige.

— Her risikerer mange årskull å bli brennmerket, og dermed betale en helt urimelig pris resten av livet.

Redd for å bli stemplet? Diskuter saken under: