Dette viser SSB-rapporten om lommeboken i 2012:

  • Dårligere lønnsoppgør (3,4 prosent opp, mot 4,2 prosent i år)
  • Høyere prisvekst (1,5 prosent, mot 1 prosent i år)
  • Brems i boligprisveksten (6,5 prosent opp, mot 8,3 prosent i år)
  • Mye lavere vekst i disponibel realinntekt (3,6 prosent vekst, mot 5,1 prosent i år)
  • Uendret lånerente (4,8 prosent i gjennomsnitt)
  • Økt konsum i norske familier (3,4 prosent økning, mot 2,3 prosent opp i år)
  • Billigere euro (7,69 kroner pr, mot 7,8 kroner i år)

(Disponibel realinntekt er all inntekt fratrukket blant annet skatt og prisvekst.)

Økt forbruk og litt bedre råd for norske husholdninger er anslagene, men for den nasjonale og internasjonale økonomien er det ikke like mye å glede seg over. SSB melder om en «langvarig og kraftig internasjonal konjunkturnedgang»:

— Det er dramatiske tider i Europa. Over lang tid har det vært en tendens til at økonomien stopper opp mens gjelden øker i hele Europa, sier SSB-forsker Andreas Benedictow til aftenposten.no

Ifølge prognosene vil veksten stoppe opp også i Sverige og Tyskland og det vil bli en klar nedgang for Hellas, Spania og Storbritannia fremover.

Bankkrise i emning

— Bankene sitter på mye statsgjeld og blir derfor også rammet av krisen. De har allerede blitt mer forsiktige med å låne ut penger. Dette rammer bedrifter og privatpersoner, sier Benedictow.

Det er ubalanser som må håndteres. Hvis tysk sparing kan reduseres blir det lettere for Italia, Portugal og Spania å øke sin sparing, er beskrivelsen fra SSB.

— Vi ser for oss en lang periode med svak vekst i OECD-området. Selv dette dystre bildet er avhengig av at europeiske politikere kommer til en enighet slik at man unngår en bankkrise. Det er stor fare for at det kan gå dårligere enn vi har tatt høyde for i våre prognoser.Hvis eurosamarbeidet rakner, så går vi inn i ukjent farvann, sier Benedictow.

Tror på rentekutt

SSB spår rentekutt på 0,5 prosentpoeng fra Norges Bank nå i desember, og kanskje ytterligere kutt i 2012. Analytikerne spår ingen økning før 2013.

Kronen vil være rekordsterk fremover, til glede for folk som reiser til utlandet og som kjøper importvarer som klær og bil. Men sterk krone er en trussel mot norsk eksportindustri.

— Vi vil få svekket norsk konkurranseevne, svak norsk eksportvekst og tap av markedsandeler, sier forskningsleder Torbjørn Eika.

Konsumvekst

SSB spår også økende vekst i offentlig konsum.

SSB spår at vi vil bruke en mindre del av gevinsten fra Oljefondet (1 prosentpoeng ned). Men takket være fortsatt høy oljepris, vil fondet øke sin verdi såpass mye at politikerne vil få mer oljepenger mellom hendene.

På kort sikt vil de lavere rentene sette fart i det private konsumet, som vil gjøre at det holder seg på omtrent samme nivå som i år.

Boligprisene

Boligprisene vil fortsette å stige, anslaget er på 6,5 prosent. Det er altså ikke like mye som i år og i fjor (8,3 prosent hvert år).

— Boliginvesteringene har vokst kraftig lenge. Vi er ikke så langt unna den forrige toppen nå. Det vil bli litt mer fart fremover, men ikke så mye som den siste tiden, spår forskningslederen.

Det ventes en moderat vekst i investeringen i nye boliger på 6,7 prosent neste år, og 4 prosentpoeng i 2013.

Flere ledige

Byrået tror på økt sysselsetting, men arbeidsledigheten vil også øke på kort sikt, og så flate ut.

Det vil bli moderat lønnsvekst på 3,4 prosent, ifølge byrået.

Spørsmål og svar

- Er de norske prognosene et «best case»-scenario, spør Finansavisen?

— Dette er vår beste gjetning gitt at de internasjonale utsiktene blir som forutsatt, sier Eika.

Benedictow sier bildet kan endres mye dersom det går dårligere enn de tror.

- Har dere laget prognoser som viser hva som kan skje dersom gjeldskrisen får utvikle seg til en global finanskrise, spør Klassekampen?

— Vi har tenkt mye på denne problemstillingen. Men dersom det skjer så er vi i ukjent farvann. Det er så vanskelig å beregne at vi har ikke laget prognoser for det, sier Benedictow.

- IMF har pekt på faren for et mulig boligkrakk i Norge – har dere tatt høyde for det, spør Klassekampen?

— Vi tror ikke det blir noe boligkrakk. Grunnen til det er at vi tror finanspolitikken og rentepolitikken vil forhindre dette, sier Eika.

- Hvor mye synker industrisysselsettingen til 2014, spør Aftenposten?

— 3000-4000. Ikke mer enn det, sier Eika.