— Det som skjer er at et boliglån på tre millioner kroner med god sikkerhet og lav rente, fort blir til to lån på 2,5 millioner kroner med lavere sikkerhet og høyere rente. Begge vil gjerne ha ett rom til hver av barna, og begge vil gjerne fortsette å bo i samme strøk, sier Thomas Solvang til bt.no.

Forretningsadvokat Solvang har selv gjennomgått samlivsbrudd og vet hva det innebærer å måtte dele økonomien i to.

For banken betyr dette at lånevolumet på tre millioner øker til fem millioner og gjerne til høyere rente.

Med en boligrente på fire prosent betyr en slik samlet økning i opplåning på to millioner kroner, hele 80.000 kroner mer i årlige renteinntekter til bankene. I fjor var det 11.238 skilsmisser her til lands. Det gir bankene en betydelig utlånsvekst og merinntekt.

Kan ikke tallfeste

Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB sier at det ikke er mulig for DNB å tallfeste hva skilsmisser betyr for boliglånsveksten, fordi man ikke har uttrekksmuligheter for denne type data.

— Men med dagens skilsmissestatistikk, er det nok ingen tvil om at det utgjør et vesentlig volum, sier hun til bt.no.

Dette volumet har lavere sikkerhet og høyere rente, men representerer likevel ikke den store risikoøkningen for bankene.

— Bankene kjenner disse kundene fra før og vet at de betjener lånene sine, sier Rasmussen.

Ved skilsmisser rykker folk tilbake til start.

Skaper bolighandel

Det er ikke bare gjennom høyere og dyrere utlån at samlivsbrudd er god butikk for bankene.

Splittelser av par skaper en betydelig vekst i handelen med hus og hytter i Norge. Først når de skiller lag, og deretter når de finner ny partner igjen.

Dominoeffekten av samlivsbrudd gir utallige eierskifter som fyller bankenes eiendomsmeglerforetak med penger.

— Ved skilsmisser rykker folk tilbake til start. I praksis betyr det at mange må mange forholde seg til Finanstilsynets krav om 15 prosent egenkapital, og tåle en renteøkning på fem prosent, slik førstegangsetablerere må, sier Solvang.

Han har to sønner på 13 og 7, og en datter på 6 fra tidligere forhold. Pappa Solvang har vært fotballtrener for ene sønnen i en årrekke, og har nå begynt som trener for den andre. Som mange foreldre bruker han mye tid på transport og fritidsaktiviteter.

— Mine fordeler er at jeg har en jobb med en fleksibel arbeidshverdag og kan jobbe lange kvelder hjemmefra. Det gir rom for å følge opp barna på trening og dessuten holde seg i form selv.

Skviser seg for tøft

Økonomisk er det tøffest for unge par med barn å skille lag.

— Mange av disse er villig til å skvise økonomien sin så brutalt for at barna skal få fortsette å bo i samme hus, at de ikke har råd til annet enn boutgifter og kommunale avgifter, sier distriktsbanksjef i DNB, Sylvelin Gunnarson.

Hun har derfor måttet minne kunder på at de skal ha et liv også.

— For at barna skal slippe å skifte bolig og miljø er det mange foreldre på 50 pluss som kommer på banen nok en gang, sier Gunnarson.

Hun viser til at denne foreldregenerasjonen allerede hjelper mange unge førstegangsetablerere inn i boligmarkedet. Ved skilsmisser trør mange til nok en gang med nye penger og sidesikkerhet, opplyser Gunnarson.

— Ofte lager unge par som skiller seg en avtale om å dele gevinsten på salget av boligen når ungene er blitt store, sier hun.

Ikke råd til å skille seg

Selv om bokostnadene gjerne er de tyngste når man rykker tilbake til start, minner Solvang om at det er mange andre utgifter som da skal bæres av en inntekt.

- Har man flere barn må gjerne begge ha bil. Man får to strømregninger, to TV-lisenser, to sett forsikringer og kommunale avgifter. Det blir dobbelt opp av nesten alle faste utgifter som skal bæres av en inntekt, og det er billigere med mat til en husholdning enn to, sier Solvang.

Psykologiprofessor og samlivsekspert, Frode Thuen opplevde at flere par under finanskrisen kom til den konklusjon at de ikke hadde råd til å skille seg.

— Økonomi er i høyeste grad en faktor når par vurderer å gå fra hverandre, sier Thuen.

Gunnarson opplevde også det. Hun tror at dette har sammenheng med at man i gode tider stiller høye krav til selvrealisering, mens man i dårlige tider blir mer nøkterne.

I en situasjon hvor begge blir betydelig fattigere, blir kampen om ungene også kampen om pengene, siden pengene oftest følger ungene, sier Frode Thuen.

— I en krangel om barna, er det ofte vanskelig å si hva som handler om det beste for barna og hva som handler privatøkonomi, sier psykologen.