Klokken ni onsdag morgen møter Bucurim Viorel og Caldararu Daniel opp i bakgården på Grünerløkka i Oslo. De får instruksjoner av arbeidsleder. Så setter i gang med å lempe stein og betong.

Vanligvis samler de flasker og tigger, noe de tjener rundt 150 kroner om dagen på, forteller de.

De har to barn hver hjemme i Romania og sender penger hjem til familien.

De har bodd rundt omkring i Oslo, blant annet under en bro på Grønland, og sover nå i telt i Oslomarka.

— Med jobb trenger jeg ikke å tigge

For denne todagers-jobben tjener de 100 kroner i timen.

— Det er veldig bra fordi jeg gjør noe. Hvis jeg har jobb trenger jeg ikke å tigge. Jeg vil jobbe for å tjene penger, sier Viorel ved hjelp av tolk.

— Jeg stjeler ikke, jeg er ikke mafia og jeg tar ikke narkotika. Jeg kommer hit for å finne jobb, istemmer Caladaru.

En mann bryter opp det gamle betonggulvet med et bor, og Viorel og Daniel lemper det over i bøtter som de triller ut til containeren på gaten.

Det er takket være foreningen Folk er Folk at de har fått denne strøjobben.

Beising og snekring

De har startet arbeidsformidling for de utenlandske romfolkene i Oslo og oppfordrer folk som trenger å få utført arbeid om å ta kontakt. De er fortsatt bare i startgropen, men har formidlet arbeidskraft til små privatjobber som beising og snekring og har skaffet folk til bøssebæring og reklameutdeling.

Bjønnulv Evenrud i Folk er Folk sier at det er en myte at romfolk ikke gidder å jobbe.

— Folk tror de ikke lier å jobbe og at tigging er kultur. Det stemmer ikke med virkeligheten i det hele tatt. De rumenske romfolkene er den største gruppen jordløse landbruksarbeidere i Europa. Sigøynere har fra gammelt av vært håndverksarbeidere. De har i stor grad etternavn som betyr «blikkenslager», «smed» og alle mulige andre håndverk, sier han.

Menigheter skal gi romfolk jobber

Forrige uke gikk også Oslo-biskop Ole Chr. Kvarme ut i vårt land med råd om hvordan kirkelig ansatte og menigheter skal møte tiggere fra romfolket.

— Gi dem strøjobber, lød et av rådene fra biskopen.Hittil har det vært vanskelig for rumenere å få jobb i Norge.

De har måttet vise frem skriftlig tilbud om fulltidsstilling med tarifflønn eller normallønn for å få arbeidstillatelse. Man kan riktignok betale en person inntil 4000 kroner skatte- og rapporteringsfritt for arbeid i private hjem. Men når overgangsreglene forsvinner i juni blir det fritt frem for å gi rumenske og bulgarske statsborgere alle slags arbeidsoppdrag i Norge.

Har jobbet i landbruket

Viorel og Daniel har vært i Norge den siste måneden og har reist mellom Romania og Norge fire ganger det siste året. Begge har arbeidserfaring fra byggeplasser og fra landbruket.— I Romania er det veldig vanskelig å finne jobb. Det er ingen jobber og ingen fremtid. Folk hadde ikke tigget hvis de hadde fått jobber. Det er veldig vanskelig å få jobb i Norge, sier Viorel.

Går gjennom søppelkasser på Frogner

Nå hjelper de til med å gjøre om om en gammel bygning til designstudio for Lillunn AS, som blant annet har opphavsrett til den populære Mariusgenseren. Oppdragsgiveren forklarer:

— Disse menneskene blir behandlet helt forferdelig i sine hjemland. På Frogner, der jeg bor, går de igjennom søppelet vårt. For å overleve sorterer de vårt søppel, noe vi ikke gidder å gjøre. Da jeg leste om denne aksjonen på Facebook tenkte jeg: «Ja, jøss – gjerne», sier Vigdis Yran Dale i Lillunn.

- Jobber veldig, veldig bra

Arbeidsleder Sebastian Falinski er storfornøyd med Daniel og Viorel. Etter to dager blir de tilbudt jobb én ekstra dag for å fullføre.

— De jobber veldig, veldig bra. De jobber hardt, de tar ikke så mange pauser og alt har gått uten problemer. Jeg kan faktisk ikke finne på noe negativt å si, forteller han.