Forskarar frå Havforskninginstituttet har undersøkt endringai arvematerialet i 21 elvar, frå Neiden i Finnmark til Berbyelva iAustfold.

Målet er å få svar på om rømt oppdrettslaks lukkast i å blande segmed villfisken på gyteplassane, slik at arvematerialet blir endra.

Svaret er ja

Detførebelse resultatet, som forskar Kevin A. Glover presenterte på oppdrettsmessaAqua Nor i dag, viser at svaret er ja, i alle fall i seks av elvane, tre av deii Hordaland.

I dei seks elvane har skilnadane i arveiegenskapar mellomlaksestammene er blitt mindre, og forskarane meiner innblanding av rømtoppdrettslaks er hovdårsaka.

I Etneeleva, som fram til for to år sidan hadde eit godtfiske, kan forskarane ikkje påvise spor etter at oppdrettslaksen har endraarvematerialet i laksestammen, trass i at der dei siste åra er meldt om storandel rømt oppdrettslaks i elva. Fem andre elvar er i same situasjon. Teoriener at det er elvane med små laksestammer som er mest utsett for endringadersom rømt oppdrettslaks vandrar opp i elva for å gyte.

Skadelege?

Glover understerka i foredraget at resultat førebels viser at oppdrettslaksen har lukkast i å blande seg med ville laksestammar i nokre avelvan.

Seinare i år vil resultatet frå meir omfattande analysar vise kva for eigenskapar som er endra. Neste steg er å avklare om og i kor stor grad desseendringane er skadelege.

Rømt oppdrettslaksk blir rekna som ein miljøproblem nettopppå grunn av faren for at oppdrettslaksen skal blande seg med villfisken ogendre eigenskapane til dei mange lokale laksestammene, som er utvikla ogtilpassa miljøet i kvar einskild elv.

Mellom anna er laksen i Vosso berømt fordiden blir ekstra stor, medan andre elvar er typiske smålakselvar.