IKEA FÅR STRYK i en ny miljørapport, skrev Vårt Land mandag. Møbelgiganten ønsker ikke å føre miljømerkede produkter, og stiller uklare miljøkrav til sine leverandører, fremgår det av rapporten som er utarbeidet av ForUM – et nettverk av over 50 frivillige organisasjoner som overvåker arbeidet med å fremme en bærekraftig utvikling.

Et forsterket fokus på miljø og sosiale forhold har omsider også nådd den globale tekstilindustrien. Men fortsatt er den skjemmet av uakseptable arbeidsforhold, barnearbeid og bruk av miljøgifter. Dette må motarbeides, både gjennom myndighetskrav, men også av bedriftene selv.

Normer

ForUM-rapporten går rett til kjernen av et tema som er blitt stadig mer diskutert de siste årene: Hva slags normer skal ligge til grunn for selskapenes samfunnsansvar? Hvordan skal dette ansvaret etterprøves? Hvordan skal det sanksjoneres hvis selskapene bryter internasjonale konvensjoner innen miljø og arbeidsliv?

Arbeidet er uoversiktlig og komplisert. Store deler av verdens tekstilproduksjon foregår i Kina og andre asiatiske land, med en jungel av underleverandører som forsyner hovedleverandører med råvarer og halvfabrikata.

Forbrukerkrav

Nettopp fordi det er så vanskelig å komme uvesenet til livs, må de store konsernene gå foran. Ikea symboliserer moderne, forbrukervennlig, nordisk design. Katalogen blir anmeldt og kommentert i mediene. Oslo-folk valfarter til Slependen og Furuset, praktisk talt hver bidige dag året rundt, og legger igjen enorme summer. Da har de også krav på å få vite om Ikea har gjort sitt ytterste for å bringe på det rene om tekstilene i den nye sofaen, i det nye teppet, eller i de nye gardinene, er produsert på forsvarlig vis.

Ikea tar selvkritikk for at de ikke har svart godt nok på spørreundersøkelsen som ForUM-rapporten bygger på, og der for øvrig kjente forhandlere som G-Sport, Ferner Jacobsen og Benetton ikke har svart i det hele tatt. Men til Vårt Land sier kommunikasjonsrådgiver Charles Michelson at Ikea ikke ønsker å ha miljømerking på sine produkter. De skal kun utstyres med Ikea-logo. Det skal i seg selv være god nok forsikring for at varene er trygge og produsert på en forsvarlig måte.

Vurdere på nytt

Tilliten til eget merkenavn er det i hvert fall ingenting å si på. Men hvordan bygges slik tillit? Skjer ikke det ved at selskapet åpner for kontroll fra en uavhengig tredjepart som miljømerking er et uttrykk for? Det er dristig å satse på at tilliten kommer som følge av et postulat om at Ikea gjør kontrolljobben selv.

Ettertanke bør prege hovedkontoret ute på Slependen etter at ForUM-rapporten er offentliggjort. Ikke bare får Ikea stygge riper i lakken. Selskapet holder seg også med en i overkant selvbevisst kommunikasjonsstrategi. Ikea-logo skal gi nok tillit, men det er en vurdering Ikea bør gjøre på nytt. Ripene rammer også selskapets kjennemerke.