Les også:

Kapital er gjerne den første utfordringen gründere møter på etter at de har kommet på en glup idé. For hvem skal finansiere etableringen som skal generere profitt?

Sebastian Adams (28) og Bjørn Nielsen (27) har tatt saken i egne hender. Etter å ha avsluttet studier ved BI, satser de nå på å utvikle emballasjeløsninger for matvarer gjennom selskapet Topir. Halvannet år etter at de valgte å satse, har de ennå ikke tatt ut en krone i lønn.

De jobber gratis 50 timer i uken med firmaet og livnærer seg gjennom andre deltidsjobber.

To arbeidsjern som passer godt inn i oppskriften for suksessfulle gründere, ifølge ny norsk forskning.

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole har sammen med Hans K. Hvide ved University of Aberdeen, undersøkt avkastningen til 1300 norske foretak etablert i perioden 1992 og 2002. Deres funn utfordrer tesen i klassisk økonomisk teori som tilsier at jo større gründerens formue er, desto større blir selskapets profitt. Teorien har vært at høy formue gir bedre rom for ekspertise og markedsføring, men professorene har i stedet funnet at fete kontoer faktisk hindrer stor profitt.

— Du vil forvente at de som har mye å rutte med, kan etablere seg med en ideell størrelse på foretaket, mens de som har lite kapital, kan få problemer med å oppnå skalafordeler og god lønnsomhet.

Det viste seg likevel at de aller rikeste gjorde det dårligere enn andre, sier Møen til Aftenposten.

I forskningen kategoriserte Møen og Hvide entreprenører i kategorier basert på skattbar formue ved oppstart. De kontrollerte for utdanning og lønnshistorie, men fant likevel en tydelig sammenheng mellom de aller rikeste og lav profitt.

  • Teorien om at større formue vil gi bedre profitt, er bare riktig opp til et punkt. De rikeste 5–10 prosentene gjør det markert dårligere enn de mindre rike, sier Møen.

Blant 1300 entreprenører begynte lønnsomheten å flate ut og synke for de med mer enn en million kroner i skattbar formue.

Det er langt fra hva Topir-gründerne har å rutte med. De hostet opp 130 000 kroner i egenkapital. I tillegg fikk de et etablererstipend fra Innovasjon Norge på 150 000.

  • Som studenter ble vi vant til å leve billig. Det er en fordel som gründere. Vi gjør heller jobben selv enn å kjøpe tjenester fra andre, sier Nielsen.

At de unge gründerne satser alt remmer og tøy kan tåle på bedriften, sannsynliggjør suksess, mener professor Møen.

  • Vi har ingen gode bevis på hvorfor stor formue gir dårlig lønnsomhet, men man kan tenke seg at motivasjonen til å gjøre profitt er mindre når man allerede er nokså rik. Er du fattigere, er du mer sulten på suksess.

I tillegg har rike folk gjerne mange baller i luften og legger mindre arbeid ned i det nye foretaket, sier han.

Det viktigste, tror Møen, er at fattigere gründere går gjennom en sunn utvelgelsesprosess i jakten på investorer.

  • De med stor formue trenger ikke gå til andre for å få lån eller overbevise noen om at de har en god idé. De som ikke har nok penger selv, må igjennom en prosess som kvalitetssikrer prosjektet, sier han.

Adams og Nielsen satser så lenge det er penger på konto til å dekke bedriftens utgifter.

  • Vi visste at det kom til å ta tid å bygge en bedrift, og står på så lenge vi har råd.

— Hvor sultne er dere på suksess?

  • Prøv å jobbe halvannet år uten lønn så får du se, sier Adams.

Mange entreprenører gjør pengemangel til et altfor stort problem, mener Thomas Hoholm, postdoktor ved BIs Institutt for innovasjon og økonomisk organisering.

  • Å bygge opp en bedrift er dyrt. Man har gjerne store utgifter før man får inntekter. Men det som kjennetegner gode gründere er ikke hvor mye kapital de klarer å hente inn, men deres evne til å strekke ressursene langt. Kreativitet og at man virkelig tyner ressursene for det de er verdt gjør at gründere kan ta opp konkurransen med andre sterke aktører, sier han.

— Er du overrasket over funnet til Møen og Hvide?

  • Ikke veldig. Man kan tenke seg at de som har mye kapital blir mindre opptatt av å utnytte det de har best mulig. Rike gründere kan bli slappere enn de som er på tå hev for å etablere et vekstforetak.

Hoholm får støtte av Daniel Leunbach ved Universitetet i Oslos Institutt for innovasjon og entreprenørskap.

  • De som har for mye penger, får en lavere bevissthet rundt lønnsomhet og kostnadsnivå, sier han.

Leunbach mener mange gründere overser verdien av et salg i jakten på oppstartskapital.

  • En krone i salg er mer verdt enn en krone i finansiering. Et salg betyr at markedet ser verdien i prosjektet, sier han.