Torsdag falt dommen i amerikansk høyesterett. Med fem mot fire stemmer slo domstolen fast at Barack Obamas helsereform ikke strider mot grunnloven. En klar seier til presidenten, men en seier med en bismak som vil prege valgkampen.

Høyesterettsjustitiarius John Roberts fulgte de liberale dommerne. Men hans begrunnelse for å gjøre det er valgkamp-ammunisjon for republikanerne. Den avgiften som de uten helseforsikring må betale, sier han er en skatt. Og det er opp til Kongressen å ilegge skatt.

Fra de konservatives side er dette et syn på skatt de ikke deler. Det er ikke en avgift som tas inn for primært å dekke statens utgifter. Ved hjelp av denne avgiften skal en få amerikanere til å endre holdning. De skal presses til å kjøpe helseforsikring.

Demokratene har hele tiden unnlatt å kalle dette en skatt. Det å tvinge alle til å tegne forsikring og straffe fripassasjerene, var opprinnelig en konservativ idé. Dette skulle skape et større forsikringsmarked som dermed kunne absorbere flere, og, ikke minst, bedre tjenester.

Men de konservative har senere som kjent snudd.

Helsedebatt blir skattedebatt

Nå får republikanerne vann på mølla i valgkampen. De viser til at Obamas helsereform fører til en dramatisk skatteøkning, for dem som ikke tegner helseforsikring. Den konservative TV-kanalen Fox News har allerede ladet sine kanoner med denne ammunisjonen, selv om den helst hadde sett at den konservative Roberts hadde fulgt de fire andre dommerne og avvist reformen.

Høyesteretts dom gjør at helsereformen er tilbake der den hører hjemme, på politikernes bord. Den var et av de store temaene i valgkampen i 2008 og den vil bli det i år. Obamas utfordrer, Mitt Romney, har lovet å fjerne helsereformen. Selv om han altså gjennomførte prototypen på denne reform i sin tid som guvernør i Massachusetts. Der også med en straffeavgift for dem uten forsikring.

Ikke populær

Fortsatt viser meningsmålinger at det er et lite flertall imot hele reformen. Selv blant Obamas egne velgere er det rundt en fjerdedel som ikke liker den, noen fordi de mener den ikke går langt nok.

Alle tall tyder på at høyesterettsdommen setter fart i den republikanske velgerskare og øker flommen av penger til Romneys valgkamp, slik mange spådde på forhånd. Men den får også Obama til å fremstå som en tydelig president. Innenrikspolitisk står det mer enn en halvhjertet stimuleringspakke igjen etter ham. Faktisk er dette den største sosiale reformen i USA på mange år. Den har alle muligheter til å bli mer populær etter hvert som folk opplever fordelene, som at forsikringsselskapene ikke kan oppheve forsikringen for syke og at barn under 26 år uten inntekt kan bli værende på foreldrenes forsikringer. Men uansett hvor mye en vrir og vrenger på helsereformdebatten — det er økonomien som vil være den avgjørende saken ved dette valget.

Arvet en krise

Da finanshuset Lehman Brothers kollapset uker før valget i 2008, var i realiteten valgkampen avgjort. Republikanernes kandidat John McCain fremsto som fomlete i den økonomiske politikken, Han fikk ikke mye drahjelp av visepresidentkandidat Sarah Palin heller.

For Barack Obama er situasjonen vanskeligere nå enn i 2008. Etter snart fire år som USAs president eier han den økonomiske krisen som han arvet fra forgjengeren. Ledigheten er over åtte prosent og den synker ikke. Han kan lite gjøre for å få USA ut av krisen. Kongressen hindrer ham i å sette i verk flere stimuleringstiltak. På den andre siden av Atlanteren bauter EU seg frem, delvis som en skipperløs skute i en storm. Barack Obama er avhengig av drahjelp, ikke minst fra USAs viktige partner: Europa.

Obamas gjenvalg som president avhenger ikke minst av hva François Hollande og Angela Merkel får til. Det kan jo være nok til å ødelegge nattesøvnen for noen hver. Frem til nå har ikke Obama hatt særlig suksess med å få gjennomslag for at europeerne skal bruke mer penger for å få fart på økonomien. Og det er langtfra sikkert en har sett slutten på den krisen som sprer seg fra land til land. Et betydelig tilbakeslag i Europa kan true amerikanske banker og ikke minst sende børsene nedover.

Gode tall

Obama leder på RealClearPolitics’ gjennomsnitt av de siste nasjonale målingene med 3,6 prosentpoeng. Det er omtrent feilmarginen på slike målinger.

Viktigere er det at han leder på Romney, om enn med små marginer på RealClearPolitics’ gjennomsnittsmålinger i nær alle de viktige vippestatene. Det er her valget avgjøres.

Så det er mulig at det ikke bare er temaene valgkampen i 2008 som blir en reprise, men også valgresultatet i november.

Men frem dit er det flere måneder med valgkamp.