257 av de folkevalgte stemte for kompromisset, mens 167 stemte nei.

Dermed er avtalen vedtatt i begge de to kamrene i Kongressen, og president Barack Obama understreket at det var på høy tid.

— Jeg er villig til å forhandle om litt av hvert, men jeg akter ikke å føre en ny debatt med Kongressen om hvorvidt de skal betale regningene de har pådratt seg som følge av lover de har vedtatt, slo Obama fast.

Tautrekking

Kompromissavtalen satt langt inne og er et resultat av flere uker med hard tautrekking mellom demokrater og republikanere.

USAs budsjettkrise er langt fra avverget, men de folkevalgte har nå innvilget seg to måneders utsettelse i arbeidet med neste års statsbudsjett. Dersom de ikke blir enige, står USA foran et såkalt budsjettstup.

Obama understreker at det må en permanent løsning til, og slår fast at det ikke kommer på tale å øke underskuddet på statsbudsjettet enda mer.

Katastrofale følger

— Dersom Kongressen nekter å gjøre USAs regjering i stand til å betale regningene i tide, vil konsekvensene for verdensøkonomien bli katastrofale, advarte han under en pressekonferanse tirsdag kveld.

Budsjettstupet bunner i et tidligere vedtak i Kongressen, der de folkevalgte ga seg selv frist til årsskiftet med å bli enige om betydelige budsjettkutt og skatteendringer for å redusere underskuddet på statsbudsjettet.

Uten slik enighet ville det tre i kraft en rekke automatiske budsjettkutt og skatteøkning for USAs rikeste, noe mange fryktet ville kunne få store følger for landets økonomi i verdensøkonomien.

Skatteøkning

Kompromisset som nå er vedtatt innebærer midlertidige kutt og en skatteøkning fra 35 til 39,5 prosent for amerikanere som tjener over 2,2 millioner kroner i året, eller husholdninger med en samlet inntekt på over 2,5 millioner kroner.

Dette skal gi over 3.400 milliarder kroner mer i statskassen de neste ti årene, mens skattelettelsene for alle andre, som ble innvilget under tidligere president George W. Bush, blir permanente.

Det gjenstår nå å bli enige om nedskjæringer i offentlig sektor, noe sjeføkonom Robert Bergqvist i den svenske storbanken SEB tror vil la seg gjøre.

— Man må fortsatt bli enig om nedskjæringene i offentlig sektor, men jeg tror det blir litt lettere, sier Bergqvist til nyhetsbyrået TT.