Fritjof Andrè Skaar lånte nesten fem ganger inntekten.

— Jeg bare utsatte og utsatte det å kjøpe bolig. Det føles dyrt når man er alene. Det jeg har hatt lyst på, har jeg kanskje ikke hatt råd til å kjøpe.

Helt siden studiedagene har Skaar bodd på hybel i Håkonsgaten, midt i Bergen sentrum. Lav husleie ga en trygg økonomisk situasjon.

Men da bygården han bodde i ble solgt i fjor, måtte han finne seg et nytt sted å bo. 29-åringen endte opp med å kjøpe sin første bolig, en treroms borettslagsleilighet på 84 kvadratmeter i Haukedalsbrotet i Åsane.

Nå er både lønnen økt, og han har noen å dele boligutgiftene med.

— Men hvis jeg var i samme situasjonen som da jeg lånte ville jeg kanskje vært mer bekymret, sier Skaar.

Negative utslag

— Lav rente gjør at vi fortsatt bruker en begrenset andel av lønnsinntekten til å betjene boliglånet. Men selv en moderat renteoppgang vil nå få betydelige negative utslag for førstegangsetablereres evne til å betjene lånet, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

I en rapport eiendomsmeglerne gir ut sammen med Finn.no og analyseselskapet Pöyry, viser de til at andelen av inntekten vi bruker på å betale boliglån er liten på grunn av en rekordlav rente. Men gjelden er rekordhøy.

— En renteøkning på 2 prosentpoeng, betyr eksempelvis at en enslig nyetablerer vil bruke over 30 prosent av lønnsinntekten til å dekke renteutgifter. Dette ville vært på nivå med det høyeste som er registrert i løpet av de siste 20 år, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

I dag bruker nyetablerte enslige 21 prosent av inntekten på boligrenter. Unge par bruker 12 prosent, mens etablerte par bruker om lag syv prosent av inntekten på å betale renter på boliglån.

Fritjof Andrè Skaar ble tifligere i år trukket fram i BT som en av de unge nyetablerte som hadde høy gjeld i forhold til inntekten.

— Situasjonen kan nok bli tøff for mange. Hadde forholdene vært helt de samme som da jeg kjøpte leiligheten, ville jeg muligens kunne vært bekymret for en renteoppgang. Men slik er det ikke nå. Inntekten min er økt, og jeg er heller ikke alene om å bo i leiligheten. Derfor tar jeg en renteoppgang relativt rolig, sier Fritjof Andre Skaar.

Prisnedgang siste måned

Bergen er på linje med resten av landet når det ser ut til at boligprisene har flatet ut ved inngangen til høsten. I Vestlandets hovedstad er det en ørliten prisvekst på eneboliger, mens delte boliger og leiligheter har falt med 0,3 og 0,7 prosent fra august til september. Her følger Bergensmarkedet også prisutviklingen i resten av kongeriket.

— Rapporten for september bekrefter at prisutviklingen i boligmarkedet etter den sterke oppgangen i begynnelsen av året, har vært moderat siden april. Prisene synes nå å ha nådd et nivå som vitner om at det er god balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Leif J. Laugen.

Boligprisene i september er 0,3 prosent lavere enn i august. 12 måneders prisvekst falt i september til 7,3 prosent.

— Septembertallene er i tråd med våre reviderte prognoser fra juni om en gjennomsnittlig prisvekst på 7-tallet for inneværende år. Prognosen reflekterer flatt til svakt fallende nivå mot slutten av året, sier Laugen.

Salgstall bekymrer

— September er en måned med normalt svakere utvikling enn ellers i året. Dette er ikke overraskende. Litt bekymringsfullt er det at antall solgte enheter går ned. I september ble det solgt 425 boliger i Bergen, mot 548 i samme måned i fjor, sier leder av Vestlandet Eiendomsmeglerforening, Trond Lorentzen.

Han tror utviklingen skyldes at mange ikke finner de rette boligene, og dermed heller ikke legger sin egen bolig ut for salg.

— En annen forklaring kan være at mange ser på de høye prisene og tenker at vi har det godt her vi bor, sier Trond Lorentzen.

7 prosent i snitt på et år

Statistikken for september viser følgende utvikling for de ulike boligtypene i hele landet.

Eneboliger økte med 0,7 prosent fra august, og var 5,1 prosent høyere enn i september 2011. Delte boliger falt med 0,3 prosent fra august, og var 6,9 prosent høyere enn i september 2011. Leiligheter falt med 0,7 prosent fra august, og var 8,1 prosent høyere enn i september 2011.

I Bergen er både eneboliger, delte boliger og leiligheter syv prosent mer verdt enn for ett år siden .