Eurolandenes finansministre møtes i dag til enda et krisemøte. De skal meisle ut ny redningsplan for Hellas og forhandle om en budsjettpakt for å hindre fremtidige gjeldskriser.

Det nye året har brakt flere små positive nyheter for eurolandene i EU. Presset mot de mest gjeldstyngede landene har avtatt i finansmarkedene.

I forrige uke og i hele helgen har myndighetene i Hellas forhandlet med private långivere om å forlenge og redusere statsgjelden. Tautrekkingen står blant annet om renten på nye langsiktige statslån.Kilder som følger forhandlingene sa til nyhetsbyrået Reuters i går at det er lite trolig at det foreligger noen avtale før finansministermøtet i eurolandene i dag.

Italia, Spania og Frankrike tok i forrige uke opp nye statslån til lavere rente enn før årsskiftet.

Renten på tiårige italienske statslån i finansmarkedene har falt fra over 7 prosent før nyttår til 6,3 prosent fredag.

De positive euronyhetene har siden årsskiftet bidratt til en børsoppgang på 3–5 prosent i Europa og USA.

Den europeiske sentralbanken (ESB) åpnet like før jul lånekranene. Bankene i eurosonen fikk snaue 500 milliarder euro (3800 mrd. kr) i billige treårige lån for å hindre pengetørke og dermed utløse en bankkrise.

Unngår «konkurs»

Forhandlingene om Hellas kan bety at landet får utbetalt nye kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Dermed unngår landet i så fall å gå «konkurs», d.v.s. misligholder sine internasjonale betalingsforpliktelser.

Hellas må refinansiere statsgjeld for 14,5 milliarder euro (110 mrd. kr) som forfaller i mars.

En løsning på den akutte pengekrisen i Hellas er ansett for å være nødvendig for å få på plass en langsiktig plan for å løse gjeldskrisen i eurolandene.

EU og IMF inngikk i oktober avtale om en ny krisepakke på 130 milliarder euro (1000 mrd. kr) til Hellas hvis landet gjennomfører de innstramninger de har forpliktet seg til.

De dårlige nyhetene

Men selv om presset avtar i finansmarkedene, er ikke de grunnleggende økonomiske problemene løst.

Arbeidsløsheten har siden finanskrisen i 2008–09 holdt seg stabilt høy på rundt 10 prosent for hele eurosonen.

For hardest rammede euroland som Hellas og Spania har ledigheten fortsatt å stige til rekordhøye nivåer på rundt 20 prosent.

Bare i Tyskland, motoren i EU-økonomien,  har ledigheten falt markant.

Den økonomiske veksten har stanset helt opp. Uten ny vekst er det ikke mulig å få flere i arbeid.

EU anslår veksten til å bli anemiske 0,5 prosent i år, mens andre analytikere mener eurosonen er på vei inn i nye økonomiske nedgangstider.

Pessimistene tror ikke på noen ny vekst før tidligst i 2013, men selv da en svak oppgang.

To år med budsjettkutt, skatteøkninger og privatisering av statsbedrifter begynner å gi resultater.

Her er Hellas «klassens beste», ifølge EU-kommisjonen.

Hvis landet gjennomfører det politikerne og teknokratregjeringen har lovet, betyr det en årlig innstramning i de offentlige budsjettene på 9 prosent av samlet produksjon (BNP) frem til utgangen av 2013. ## Truer med rettssak

Store internasjonale hedgefond, som har kjøpt opp billig gresk statsgjeld i markedene, truet før helgen med å saksøke Hellas.

De mener det vil være brudd på menneskerettighetene hvis landet endrer sin lovgivning for å tvinge dem til å ta tap på greske gjeldspapirer.

Gjeldslandene blir aldri gjeldfrie

Sannsynligheten for at den store statsgjelden i eurolandene noen gang blir betalt tilbake, er like stor som at Tysklands forbundskansler Angela Merkel kjøper seg et feriested på den greske turistøya Kos. Det kommer ikke til å skje med det første, skriver den britiske spaltisten og forfatteren Matthew Lynn på nettstedet Market Watch.

Bakgrunnen for hans refleksjoner er det som skjedde fredag 13. januar. Da ble kredittverdigheten til ni euroland nedgradert av det amerikanske kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s.

Ingen reaksjon

Reaksjonene i markedene var like forutsigelige som hvilken som helst annen fredag 13. Det skjedde ingenting.

Frankrike mistet sin toppkarakter AAA (trippel-A) uten at det påvirket renten på fransk statsgjeld i nevneverdig grad da markedene åpnet igjen forrige mandag.

Frankrike er i godt selskap. Alle de fem største statlige låntagerne i verden – USA, Japan, Italia, Frankrike og Kina–  har mistet toppkarakteren trippel-A.

Tysklands dilemma

Tyskland er det eneste av de store eurolandene som fortsatt har topp kredittverdighet i de internasjonale lånemarkedene.

Reaksjonene i Berlin på nedgraderingene har vært tvetydige.

Det kan vise seg å bli svært kostbart for Tyskland hvis landet alene skal være ankerfeste for valutaens stabilitet i den 17 land store eurosonen, skriver Financial Times’ kommentator Quentin Peel.

Gull er på moten

Statsgjeldskrisen i eurolandene kommer trolig til å få to langsiktige virkninger i de globale finansmarkedene, mener Lynn:

1. Det blir dyrere for landene å låne penger.

2. Pengeplassererne flytter pengene til hvor de får større avkastning –  vekstøkonomiene i verden, store børsnoterte selskaper og gull.

Aldri tidligere har verdens sentralbanker kjøpt så mye gull som de gjorde i fjor.