— Det er tegn til aktiviteten i norsk industri har tatt seg opp, men uroen i internasjonal økonomi har tiltatt derfor velger vi å la renten være uendret, sier visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad på torsdagens pressekonferanse i Norges Bank.

Internasjonal uro

Qvigstad peker blant annet på de økonomiske problemene i Spania som det som utløste den nye internasjonale uroen. Landet har hatt større budsjettunderskudd enn antatt. I tillegg har renten på spanske og italienske statspapirer økt og internasjonale aksjeindekser har falt, særlig i Europa.

Visesentralbanksjefen forsvarer rentenedsettelsen i mars.

— Siden mars har det kommet en del nye tall innenlands som viser at det er tegn til sterkere vekst, men det er betraktelig mer uro ute. Om vi etterkant hadde sett at beslutningen i mars var gal så ville vi selvsagt korrigert renten, sier han.

Styringsrentene er nær null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene er skjøvet ytterligere ut i tid.

Renten vil holdes lav

Qvigstad sier videre at det ikke har kommet noe nytt nå som gjør at de forventer en annen rentebane enn det de la til grunn i mars.

— Vi forventer at renten vil holdes uendret ut året, sier han.

Han mener det er tre grunner til å holde renten så lav til tross for at det går godt i norsk økonomi.

— Pristigningen er under det normale. Det går godt i norsk økonomi, men det er fordi renten er så lav. Vi må skille mellom styringsrenten og realrenten som møter bedrifter og husholdninger. Den er på mellom fire og fem prosent, sier han.

Visesentralbanksjefen påpeker imidlertid at lave renter over lang tid kan føre til at husholdninger tar stor risiko og bygger opp for høy gjeld.

— Disse forholdene tilsier at styringsrenten etter hvert settes gradvis opp mot et mer normalt nivå, sier han.

Lav inflasjon

Svake vekstutsikter i Europa og en sterk krone bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten blant norske bedrifter som møter internasjonal konkurranse.

Den underliggende inflasjonen ligger nå mellom 1 og 1,5 prosent. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent.

«Svake vekstutsikter i Europa og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav. Hvis renten settes for høyt, øker risikoen for at kronen styrker seg og at inflasjonen blir for lav», skriver Norges Banks hovedstyre i begrunnelsen for rentebeslutningen.

Overrasket i mars

I mars overrasket sentralbanksjef Øystein Olsen ved å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. Han begrunnet rentenedsettelsen med vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen.

Dette var stikk i strid med signalene han hadde gitt i sin årstale og beslutningen fikk derfor kritikk fra flere hold.