— Jeg er fortvilet over at vi ikke bruker prismekanismen i større grad enn det vi har gjort. Alkohol er det rusmiddelet som gir mest samfunnsmessig skade, sier Kjersti Toppe (bildet), helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, til bt.no.

Mens nordmenn i gjennomsnitt inntok i underkant av fem liter ren alkohol i 1990, har forbruket økt til 6,66 liter i 2010.

I samme periode er alkohol blitt stadig billigere, og holder nå et historisk bunnivå i forhold til lønningene. Det betyr at man aldri før har måttet jobbet så lite for å kunne kjøpe alkohol som i dag. Det kommer frem av ferske tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Aksepterer mer alkohol

Toppe mener det har skjedd en markant endring i samfunnets syn på alkohol de senere årene.

— Avisene flommer over av alkoholtester som fungerer som reklame, og alkohol er blitt veldig alminneliggjort. Smakstester av tobakk ville aldri forekommet i norske aviser, men for alkohol er det helt akseptert, sier Toppe.

Hun mener dette gjør det politisk vanskelig å øke alkoholavgiftene.

— Det er stor politisk enighet på Stortinget om en restriktiv alkoholpolitikk og å bruke pris som virkemiddel for å regulere forbruket. Når det kommer til stykket aksepterer vi likevel at de alkoholfrie sonene blir mindre og mindre, sier Toppe.

— Avholdssaken var tidligere en viktig del av velferdsstaten, men dette har mistet sin rolle i dag. Jeg vil derfor oppfordre spesielt LO, NHO og media til å ta større tak i denne utviklingen, mener Toppe.

Pris spiller en rolle

Jens C. Skogen, phd-stipendiat ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen, påpeker at sammenhengen mellom pris og forbruk er godt dokumentert.

— Det er ingen grunn til å tvile på at når prisen på alkohol går ned i forhold til inntekt, så øker etterspørselen.

Skogen minner om at det er et politisk mål at alkoholforbruket skal gå ned.

— Skal de stå på dette målet, må de gjøre noen grep. Da er det to tiltak man vet virker: Pris og tilgjengelighet, blant annet antall salgssteder. Kampanjer alene har usikker effekt, sier han.

Skogen mener medias omtale av alkohol er skjev. Han viser til poenget med at et glass eller to med rødvin kan være bra for helsen.

— Dette gjentas, selv om det er tynt vitenskapelig belegg for det. Dessuten er det et problematisk råd dersom det kommer på toppen av et vanlig alkoholforbruk. Grensen for hva som er uproblematisk og usunt er uklar, sier han.

Problematiske avgifter

Forskningsleder Astrid Skretting ved SIRUS mener at pris og tilgjengelighet nok er den viktigste forklaringen på det økte forbruket.

— De siste årene har alkohol blitt gradvis billigere, og vi har fått langt flere polutsalg, sier hun.

Hun mener det er vanskelig å spå hvilke helsemessige og sosiale konsekvenser økt alkoholforbruk i befolkningen kan få.

— Dette handler blant annet om hvordan nordmenn drikker. Akutte skader henger gjerne sammen med kraftig beruselse, mens eventuelle langvarige helseskader henger sammen med det totale volumet man inntar, sier Skretting.

Selv om det er en klar sammenheng mellom pris og forbruk, mener Skretting at myndighetene havner i en skvis når de skal regulere prisene ved hjelp av avgifter.

— Det fins en smertegrense for hvor høye avgiftene kan være, før befolkningen reagerer. For høye avgifter kan åpne opp for mer grensehandel, hjemmebrenning og smugling, mener hun.