Helt på tampen av 2009 kjøpte et ektepar et rekkehus på Skedsmo i Akershus til 2.675.000 kroner, 25.000 kroner under prisantydning.

I tillegg kom fellesgjeld på 266.429 kroner.

I prospektet og takstdokumentet var boligens bruksareal angitt til 130 m2. ## Oppdaget prisavvik

Etter å ha bodd der en liten stund, oppdaget imidlertid paret at tilsvarende rekkehus i området ble solgt for en lavere pris enn det de hadde betalt for rekkehuset.

— Vi anbefalte noen venner å flytte hit, og da vi sjekket salgsannonser så vi at prisene på de andre rekkehusene var lavere, men de hadde også mindre areal, sier huseieren til Aftenposten.no.

- Da vi så bilder av husene innvendig, stusset vi imidlertid over at de så ganske like ut som vårt hus, sier han.

Ny takst

Gjennom sin boligkjøperforsikring fikk de en takstmann til å foreta en kontrolloppmåling av boligen.

Det viste at bruksarealet var 16 m2 mindre enn det som var oppgitt i salgsdokumentene.

De reklamerte derfor til selgernes eierforsikringsselskap.

De protesterte ikke på arealavviket, men partene ble ikke enige om hvor stort prisavslag kjøperne skulle få for dette.

Tilbød 100.000 kroner

Kjøperne tok dermed saken inn for Nedre Romerike tingrett.

Ved en sammenligning av prisen på tilsvarende rekkehus i området, mente kjøperne at de hadde krav på et prisavslag på i overkant av 200.000 kroner.

Selgernes eierforsikringsselskap kom med et tilbud på i overkant av 100.000 kroner.

Har du et boligtips? Kontakt oss.

Mer sannsynlig salgspris

Kjøperne fikk nylig medhold i retten.

Med bakgrunn i salgsopplysninger fra rekkehusområdet, mente Nedre Romerike tingrett at en mer sannsynlig salgspris på rekkehuset deres lå på 2.350.000 kroner, flere hundre tusen lavere enn takst og prisantydning ved salg.

De satt prisavslaget til 200.000 kroner, som selgerne og eierskifteselskapet plikter å betale tilbake til kjøperne.

— Rart å måtte måle på visning

Det er boligkjøperne fornøyde med, men synes det er synd at man som boligkjøpere ikke kan stole på at arealet er riktig.

— Det er såpass stor kamp om hus og rekkehus i østlandsområdet, at man sjelden har tid eller mulighet til å begynne å måle areal over to etasjer på visning. Det er også litt rart om man må tenke på det på visning, sier boligkjøperen.

— I dette tilfellet er det takstmannen som har målt feil, og begge parter har her vært enige om arealavviket. Men vi er uenige i måten retten har utmålt prisavslaget som vi mener er for høyt, sier advokat Marianne Kvamsvik i Protector Forsikring, der selgerne hadde tegnet eierskifteforsikring.

Dekker rettshjelp

Help Forsikring førte saken for kjøperne i retten. De oppgir at 25 prosent av boligkjøperne tegner boligforsikring.

— Å stå alene mot selgers eierskifteselskap er vanskelig. Svært mange av de sakene våre advokater vinner frem med i retten, ville aldri ha fått et positivt resultat dersom kjøper ikke hadde hatt rettshjelp for boligkjøpere i form av en boligkjøperforsikring, sier advokat Dag Are Børresen i Help.

Han opplyser at det raskt koster minst 100.000 kroner for hver part å ta en boligsak til retten.

Uten boligkjøperforsikring kan man benytte rettshjelpsdekningen i villa/innboforsikringen.

Da vil egenandelen bli 20-25000. Hvis man taper med omkostninger må man dekke motpartens utgifter i sin helhet.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook