Regjeringen og Finansdepartementet har lang praksis i å spå for lav lønnsvekst. Finansminister Sigbjørn Johnsen har i sine reviderte nasjonalbudsjetter undervurdert lønnsveksten hvert år siden 2006.

I år blir departementets 2012-anslag brukt direkte inn i lønnsoppgjøret og streiken av den ene parten.

- Basert på de lønnsoppgjørene som til nå er gjennomført, er lønnsveksten i år samlet anslått til 3 ¾ prosent i revidert nasjonalbudsjett, sa statsråd Rigmor Aasrud da streiken i offentlig sektor startet torsdag i forrige uke.

Hun la til:

- Kravene om en lønnsvekst betydelig over dette var vi ikke i nærheten av å kunne akseptere.

Årets streik og lønnsoppgjør er blitt en diskusjon om størrelsen på de lokale tilleggene i industrien. De blir gitt utover sommeren og høsten. Offentlig ansatte vil minst ha den samme lønnsveksten som ansatte i industrien får totalt.

Problemet er at fasiten ikke er gitt. Aasrud sa i går at «så tipper vi» om lokale tillegg.

- Vi tror at de lokale tilleggene i industrien nå kommer til å bli lavere fordi det er stor usikkerhet rundt omkring i Europa. Og så er det noen som tror de blir høyere, sa hun i NRK Radio i går.

Årets anslag

Aasrud lener seg på Revidert nasjonalbudsjett 2012, som kom 15. mai. Der ble Regjeringens anslag for lønnsveksten i år satt ned fra 4 prosent til 3,75 prosent. Anslaget på 4 prosent ble gitt tidlig i oktober i fjor.

I en e-post til Aftenposten skriver Finansdepartementet om 2012-anslaget:

«Anslaget for årslønnsvekst i Revidert nasjonalbudsjett bygger på en vurdering av situasjonen i norsk økonomi og utsiktene framover. Anslaget bygger også på resultatene fra de oppgjørene som er gjennomført så langt. Anslaget gjelder økonomien som helhet og ikke noen enkelt gruppe.»

Sjeføkonomene høyere

Departementet viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) i februar anslo 2012-veksten til 3,6 prosent, mens Norges Bank i mars anslo 3 3/4 prosent. «Departementets anslag avviker slik sett ikke mye fra anslagene for andre sentrale institusjoner som gir anslag», skriver departementet.

SSB kommer med nye anslag 7. juni, mens Norges Bank kommer 20. juni.

Økonomene i og utenfor finansnæringen spår derimot høyere lønnsvekst i år. Aftenposten har vært i kontakt med åtte sjeføkonomer. Syv av dem ligger i intervallet 4 — 4,25 prosent, mens meglerhuset DNB Markets topper med 4,4 prosent.

Forklarer bommene

Den undervurderte lønnsveksten siden 2006 forklarer Finansdepartementet i e-posten med tre overraskelser:

Uventet gode tider før finanskrisen: «Finansdepartementet og andre undervurderte både styrken og varigheten på denne oppgangen.»

Uventet mild effekt av finanskrisen: «Norsk økonomi ble også mindre påvirket av finanskrisen og det etterfølgende internasjonale tilbakeslaget enn man kunne frykte på forhånd.»

Uventet sterk effekt av at Norge selger dyrt og kjøper billig på verdensmarkedet: «Dette har bidratt til overraskende god utvikling i det såkalte bytteforholdet. Dette har bygget opp under lønnsomheten for norske bedrifter og gitt god utvikling i kjøpekraften for norske lønnstakere.»

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, altså departementet Aasrud leder, viser til Finansdepartementet for kommentarer til lønnsanslaget for 2012.

Også i de tre første årene fra 2000 spådde Finansdepartementet for lav lønnsvekst. Så kom tre år med to treff.