- Var det noe som overrasket deg?

— Strengt tatt ikke. Det er noen opplysninger om roller og verv som ikke stemmer helt. Og skal jeg være forfengelig, mangler det noen bøker jeg har bidratt til.

- Fant de noe du ikke ønsker skal være tilgjengelig?

— Min far har jobbet som rettspsykiater og har av den grunn i utgangspunktet hatt hemmelig adresse og telefonnummer. De har funnet adressen hans likevel.

- Fant de mer eller mindre inform a sjon om deg enn du hadde forventet?

— Jeg vet jo at det finnes en del informasjon der ute av ulik karakter, så de kunne sikkert ha funnet mer. Ellers mangler jeg en søster og en mor, som de ikke har funnet frem til.

- Hvor forsiktig er du med å legge ut informasjon om deg seg på nett ?

— Når det gjelder Facebook og Twitter og lignende steder, prøver jeg å være forsiktig. Med det er jo ikke alltid man er like gjennomtenkt. Jeg prøver å ikke være privat når det gjelder offentlige anliggender. Jeg flagger for eksempel ikke mine meninger om politikere og andre kulturinstitusjoner på Facebook. Og så er det jo noen som er veldig flinke til å knipse og legger ut bilder av andre i forskjellige sammenhenger. Plutselig kan det dukke opp et bilde fra en sen kveld, som du ikke var forberedt på.

- Hva er din holdning til å legge ut i n formasjon om andre på nett?

— Å skrive om andre gjør jeg ikke. Det måtte i så fall være litt kjærlig erting av min bror. Og hvis jeg har sett en teaterforestilling eller en kamp på Stadion som var bra, kan jeg skrive om det. Jeg kan finne på å legge ut bilder av andre, men da spør jeg helst vedkommende først om det er greit.

- Hva slags type informasjon om deg selv er du mest redd for at skal havne på nett?

— Det er ikke noe om meg selv jeg er redd for skal havne på nett. Men for mye informasjon rundt min datter, for eksempel, liker jeg ikke at er tilgjengelig. Ellers er jeg mest redd for usaklighet. Det kan man ikke gardere seg mot, og det kan være vanskelig å bli hørt om man prøver å rette opp bildet av noe.

- Har du opplevd noe ubehagelig på nett?

— En gang kritiserte jeg stiftelsen Cultiva i Kristiansand ganske hardt i Fædrelandsvennen. I etterkant av det var det en slags punkerblogg som blant annet beskrev meg som smiskete og feig, uten å signere blogginnlegget. Jeg tok kontakt med dem for å spørre hva det gikk i. Det jeg synes var kjipest, var at de kalte meg skaphomse. En ting er at man er så gammeldags at man bruker en seksuell legning som skjellsord. Jeg er altså ikke homse, men hadde jeg vært det, hadde jeg stått for det. Det som irriterte meg, var altså bruken av ordet «skap».