De tillitsvalgte fortviler over at selskapet ikke har råd til å betale norske lønninger – samtidig som ledelsen fikk 60 millioner kroner i lønn, pensjon og aksjepakker i fjor.

Statoil Fuel & Retail (SFR) har etter utskillelsen fra Statoil drevet en flytteprosess av det konsernledelsen kaller «repetitive arbeidsoppgaver», som for eksempel regnskap, til lavkostnadslandet Latvia.

Hittil er 35 stillinger berørt.

De tillitsvalgte mener flyttingen er sosial dumping i tråd med en «kynisk profittmaksimering».

Hovedtillitsvalgt i SFR Norge, Ketil Johannessen, mener utskillelsen fra Statoil i 2010 dessuten har gjort livet vanskeligere for de fleste av selskapets ansatte.

– Det har vært press på betingelsene generelt etter utskillelsen. Blant annet pensjoner og forsikringer. Vi har også mistet en god, avtalefestet bonusordning, sier Johannessen, som også er ansattevalgt styremedlem.

Aksjepakker

For selskapets ledelse stiller det seg annerledes. De tolv medlemmene av SFRs konsernledelse fikk lønn, pensjon og aksjepakker verd nesten 5 millioner kroner i gjennomsnitt i fjor. Særlig aksjepakken på mer enn 20 millioner kroner irriterer de ansattes representanter.

Styreleder Birger Magnus forklarer aksjetildelingen med at SFR er et nytt selskap. Dermed har ikke ledelsen lastet opp tilstrekkelig med aksjer etter styrets mening.

– De fleste børsnoterte selskaper er ikke nyetablerte, som dette selskapet er. Ofte vil derfor konsernledelsen allerede være aksjeeiere ved børsnoteringen – med unntak av aksjer som de eventuelt kjøper ved børsnoteringen.

Frontloading

Magnus sier styret derfor foreslo en engangstildeling av aksjer, såkalt «frontloading», for å «sikre en enda sterkere sammenheng mellom interessene til aksjonærene og konsernledelsen i SFR fra dag én».

I tillegg skal konsernledelsen få aksjer tilsvarende 20–35 prosent av grunnlønnen som en del av et langsiktig incentivprogram. Sum i fjor ble at toppsjef Jacob Schram fikk aksjer for 5,7 millioner kroner. Hans lønn og aksjepakke beløp seg til 9,95 millioner kroner.

Av de 11 faste medlemmene i konsernledelsen, fikk ti mer enn tre millioner kroner i aksjepakker og lønn i fjor.

– Dette er det mange som reagerer på. Det bidrar ikke akkurat til å øke ledelsens troverdighet. Når det er sagt, er det ikke den generelle lønnsveksten som er så stor. Det er incentivordningene som genererer mye penger, sier Johannessen.

Han reagerer på at det ikke blir mer debatt om at SFR flagger ut arbeidsplasser.

Staten er indirekte største eier i selskapet gjennom Statoil, som har mer enn halvparten av SFR-aksjene.

Børsnotert selskap

Kommunikasjonsdirektør Karen Romer sier omorganiseringen i SFR går i Norges favør.

– Overføring av arbeidsplasser til lavkostland eller andre land er ikke en del av Statoil Fuel & Retails forretningsstrategi. Vi er derimot et børsnotert selskap, og vi ser alltid etter måter å optimalisere virksomheten vår på for å sikre god utvikling av selskapet, sier hun.

Ifølge Romer er det omtrent 35 stillinger som hittil er berørt av sentraliseringen til Latvia.

– Samtidig er det opprettet et betydelig antall stillinger i Norge, cirka 50, som følge av at vi er blitt et frittstående børsnotert selskap. En rekke funksjoner er i den forbindelse sentralisert til Norge, slik at det totale regnestykket går i Norges favør.