— Q-Meieriene er av den oppfatning at endringene i prisutjevningsordningen utgjør et erstatningsbetingende løftebrudd fra Staten v/LMD sin side, skriver eierselskapet Kavli og Q-Meieriene i et brev til Landbruks- og matdepartementet.

I brevet varsler Q-Meieriene et mulig søksmål med krav om erstatning for de tapene selskapet mener de vil bli påført.

— Vi har gjort en vurdering sammen med våre jurister og vil allerede nå varsle at vi ser på dette som et løftebrudd. Vi vil se på tapene som vil komme som følge av dette i den neste femårsperioden og vurdere et søksmål på bakgrunn av det, sier administrerende direktør i Q-Meieriene, Bent Myrdahl, til Aftenposten.

Brudd på avtale

Løftebruddet Q-Meieriene nå refererer til stammer fra det såkalte «melkeforliket» som ble inngått i 2007.

Forliket ble inngått i forbindelse med at Q-Meieriene og Synnøve Finden hadde saksøkt staten fordi de mente det var ulike rammevilkår for de selvstendige meieriene og Tine.

Som en del av forliket, trakk Q-Meieriene og Synnøve Finden søksmålet mot at prisutjevningsordingen, som er en viktig del av hvordan man priser melken i Norge, ble justert.

Nå er imidlertid prisutjevningsordningen endret på nytt og endringene trådte i kraft 1. juli år. Distribusjonstilskuddet til Q-Meieriene kuttes fra 60 til 50 øre pr. liter, men Q-Meieriene vil kunne få støtte for produksjon av 20 millioner liter melk mer enn de har i dag.

— Når vi forbedrer virksomheten, strammer staten inn på rammebetingelsene. Vi ser dette som et klart brudd på forutsetningen om permanent forbedrede rammevilkår, sier Myrdahl.

150 millioner i tap

Myrdahl har overfor Aftenposten tidligere gjort det klart at de frykter å tape 150 millioner kroner på endringene.

— Vi kan ikke selge melk til forbrukerne hvis dette blir stående. Det er en trussel mot eksistensen vår, vi kan ikke fortsette å konkurrere mot Tine med disse vilkårene, sa Myrdahl i sommer.Q-Meieriene har imidlertid blitt stadig bedre butikk for Kavli-konsernet. I 2012 hadde de et driftsresultat på 61,4 millioner kroner, opp fra 45 millioner kroner fra 2011. Omsetningen økte med 15 prosent til 156 millioner kroner.

— Med endringene mister vi konkurransekraft og det vil bety mindre innovasjon og produktutvikling, hevder Myrdahl i dag

FS00015907.jpg
Georgsen Tone/Aftenposten

.

Myrdahl hevder Q-Meieriene i dag er en netto bidragsyter til støtteordningene i meierisektoren. Totalt betaler de 40–50 millioner kroner mer enn de får, hevder han å ha regnet ut.

— En videreføring

Landbruks- og matdepartementet har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere saken fredag formiddag, men i brevet fra Q-Meieriene står det at Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold i brevs form har informert om at han «er kjent med at Q-Meieriene oppfatter endringene som løftebrudd i forhold til enigheten som ble oppnådd i 2007», men også at han mener de «foreslåtte endringer i prisutjevningsordningen må anses som en videreføring av de konkurransepolitiske tiltakene».

Den dominerende aktøren i meierisektoren, Tine, har tidligere uttalt at de ønsker en avrensning i bruken av særordninger for mindre aktører.

- Tine ønsker konkurranse på likeverdige vilkår i det norske meierimarkedet, men mener at reguleringen må reflektere endringene i konkurransebildet siden 2007, sa konserndirektør politikk, Johnny Ødegård, til Aftenposten i juni.

Synnøve vurderer

Synnøve Finden sier til Aftenposten at de hele tiden vurderer hva de skal gjøre i forhold til rammebetingelsene.

— Vi får i dag 25 øre pr. liter melk i kompensasjon. Vi mener vi burde hatt en krone. Alt i alt har vi dårligere rammebetingelser enn Q-Meieriene, så vi vurderer stadig hva vi skal gjøre fremover, sier eier av Synnøve Finden, Jan Bodd.

— Har dere planer om å saksøke staten slik Q-Meieriene nå gjør?

— Det kan jeg ikke uttale meg om nå, sier Bodd.

Landbruks- og matdepartementet har foreløpig ikke hatt anledning til å kommentere saken fredag formiddag.