Det er snart fire måneder siden Putin ble valgt som president for tredje gang. Det er ingen tvil om at han fikk flertallet av stemmene, men demonstrasjonene både før og etter presidentvalget kom nok like overraskende på presidenten som på alle andre. For å unngå slike overraskelser i fremtiden, skaffer han seg nå et lovgrunnlag for å kunne slå hardt ned på opposisjonen.

I juni signerte Putin en ny demonstrasjonslov, der straffen for å delta i ulovlige demonstrasjoner er forhøyet til cirka 60 000 kroner. Det tilsvarer en normal russisk årslønn.

Mot ekstremer

Forrige fredag ble en ekstremismelov, som skal gjøre det enklere for myndighetene å registrere og slå ned på ulovlig innhold på nettet, godkjent av parlamentet. Opprinnelig skulle loven motvirke pornografi og pedofili på nettet, men er nå utvidet til å omhandle all form for ekstremisme, noe som i praksis kan ramme alle som ikke er enige med myndighetene.

Samme uke introduserte Det forente Russland, Putins parti, en ny NGO-lov, der alle ikke-statlige organisasjoner som driver med politisk virksomhet og mottar pengestøtte fra utlandet, må registrere seg som ”utenlandsk agent”. Organisasjonene må rapportere oftere om hva de driver med og levere fyldige regnskaper. Såkalt upålitelig informasjon kan straffes med opptil 200 000 kroner, eller fire års fengsel. Organisasjonene må også være forberedt på uanmeldte kontroller og uthengninger i pressen. De skal altså få lov til å eksistere, men det russiske folk skal vite hvem de er og hvem de jobber for, alt dette for å hindre utenlandsk innblanding i russiske anliggender.

"Utenlandsk agent” er noe russerne flest forbinder med "spionasje". Ordet henger igjen fra den kalde krigen og skaper svært negative assosiasjoner. Det er ingen tvil om at de nye lovene er en reaksjon på demonstrasjonene før og etter Dumavalget, og enda mer ydmykende, etter innsettelsen av Putin som president. Meningen må være å skremme folk fra å engasjere seg politisk.

Opposisjonen er forbannet og protester mot det de ser på som klar maktmisbruk mot egen befolkning. Men selv om de representerer et stemningsskifte, utgjør opposisjonen ingen reell trussel mot makten uten en klar lederskikkelse og en forent politisk agenda.

Putin vil likevel være forberedt. Han vet at den økonomiske veksten går saktere, at hans popularitet er svekket og at den økonomiske krisen i Europa kan komme til å ramme Russland også. Det kan få sosiale konsekvenser og nøre opp under den misnøyen som allerede ulmer i befolkningen. Presidenten trenger tid til å skape stabilitet og få økonomien på fote igjen, men da må demonstrantene som bidrar til å undergrave hans autoritet, tie.

Økt misnøye

Men Putin har oddsene mot seg. En undersøkelse gjort av Levada-senteret viser at mange russerne opplever at de nye lovene er innført for å strupe opposisjonen. De er nemlig så vagt formulerte, at det er umulig å spå hvordan de vil bli brukt. I løpet av de siste tre ukene er antallet russere som er misfornøyd med makten økt fra 25,7 til 30,3 prosent. Det er omtrent på samme nivå som etter stordemonstrasjonene i desember.

Samtidig som de kontroversielle lovene ble innført, ble også kommunale avgifter hevet, noe som har skapt uro i befolkningen. Den økonomiske situasjonen i landet og i verden for øvrig er ikke ideell for å komme med lover som slår ned på befolkningens ytringsfrihet. Det kan føre til en trykkokereffekt der resultatet er umulig å forutsi.

anja.salo@aftenposten.no