— Mange nordmenn er for lite produktive og kan ikke forsvare lønnen som tilsvarer den laveste lønnen i Norge, sier Rögnvaldur Hannesson til Bergens Tidende.

Den islandske professoren ved Norges Handelshøyskole har ikke for vane å være politisk korrekt eller pakke inn budskapet sitt. Det gjorde han heller ikke da Lehmkuhl-konferansen i går ble arrangert ved NHH i samarbeid med Bergen Næringsråd.

— Personer som ikke har så mye å fare med og har lav produktivitet kan ikke sysselsettes ved en høy lønn. Da ville det vært bedre både for dem selv og samfunnet å få dem sysselsatt i dårlig betalt arbeid, fremfor å ha dem gående på trygd, sier Hannesson.

Han nevner fiskeindustrien som et eksempel der man på grunn av for høye lønninger ikke kan sysselsette norsk arbeidskraft.

Lund: - En utfordring

Påtroppende NHO-sjef Kristin Skogen Lund holdt tirsdag selve Lehmkuhl-forelesningen ved NHH. Hun tok for seg kriser og omstillinger, og ser absolutt Hannessons poenger.

— Velstandens bakside er at det å ha en person i arbeid i Norge koster minimum en halv million kroner. Du skal være ganske effektiv og levere en god del verdi for å forsvare den utgiften, sier Lund.

— Dette er en utfordring. Jeg har ikke noe annet svar på det enn at vi må jobbe med kompetanseheving også i de gruppene som i utgangspunktet ikke er høykompetente. - Men bør man redusere lønnsnivået?

— Det er ikke realistisk. Man må lage insentivordninger og trygdesystemer hvor det lønner seg å være i aktivitet. Det blir også veien til å komme inn i arbeidslivet, sier Lund, ifølge Bergens Tidende.

Flåthen er uenig

LO-leder Roar Flåthen er – ikke overraskende – sterkt uenig i professor Hannessons argument for å kutte lønningene.

— Vi har én av verdens høyeste sysselsettingsrater i Norge. Vi har selvsagt en del som står utenfor, som vi ønsker inn i arbeid. Men det jobber vi med gjennom IA-avtalen og arbeidsmarkedstiltak, sier Flåthen.

Han viser til at det er tariffavtaler og den kollektive strukturen som legger grunnlaget for lønnsnivået.

— Det er slik vi i Norge får til en fordeling mellom arbeid og kapital av de verdiene vi skaper. Det ser vi gjør at kapitalen får god avkastning og at vi får avkastning gjennom høy kjøpekraft og høy sysselsetting. Så er det ikke så lett for disse økonomiprofessorene å få det til å stemme, fordi det stemmer jo ikke helt med læreboken deres, sier LO-sjefen.

- Armé av pensjonister

Under sitt foredrag viste Rögnvaldur Hannesson hvordan oljeinntektene fremover vil falle, mens pensjons- og trygdeytelsene går i taket.

— Tidligere generasjoner etterlot seg imponerende infrastruktur i forhold til egen rikdom. Hva kommer oljegenerasjonen til å etterlate seg utenom en armé av pensjonister og pleietrengende? spør Hannesson.

Ifølge professorens beregninger vil utgiftene til alderspensjoner om 30–40 år ha steget til 240 milliarder kroner årlig. Hannesson mener pensjonsutbetalingene bør kobles direkte til Oljefondets avkastning.

— Hadde dette vært et reelt pensjonsfond, ville pensjonsytelsene gått opp og ned i takt med avkastningen. Her snakker jeg ikke på vegne av meg selv som kommende pensjonist, men på vegne av kommende generasjoner.