Denne uka ble det klart at Statoil vurderer å flytte råoljetradere fra Stavanger til London. Flyttingen kan bli svaret i en intern prosess, som også skal vurdere om traderne i London skal flytte til Stavanger eller om alt skal være slik det er i dag, skriver aftenbladet.no.

Ansatte skal ha fått det inntrykket at prosessen peker mot at London blir valgt framfor Stavanger, mens Statoil påpeker at de er i en tidlig fase og at en eventuell flytting uansett kun vil berøre et fåtalls tradere.

Professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI mener det uansett er grunn til å være på vakt.

— Jeg er kritisk til at dette skjer, og mener vi skal følge med på Statoil med argusøyne. Ellers frykter jeg at mye vil havne i London før vi aner det, sier eksperten i petroleumøkonomi.

Råoljetraderne selger også statens andel i oljeproduksjonen, i tillegg til Statoils egen olje fra norsk sokkel. Både Arbeiderpartiet og fagforeninger mener at stillingene, uansett omfang, er så strategisk viktige at de ikke skal flyttes.

Mer behagelig i London

For professor Noreng er det vanskelig å se noen god grunn til at råoljetraderne skal flyttes til London.

— Moderne kommunikasjonsteknologi gjør det mulig å delta i handelen i London fra Stavanger. Min mistanke er at Statoil-ledelsen kan ha et dulgt ønske om etter hvert å flytte til London. Der er lønnsforholdene helt andre, og det er mindre oppmerksomhet om høye lønninger.

Professoren i petroleumsøkonomi mener det blir feil at en utflagging av Statoil-stillinger blir akseptert fordi en tror det skal gjøre selskapet mer lønnsomt og dermed bidra med enda flere milliarder til storsamfunnet.

— Vi må veie kostnadene og risikoen mot antatt gevinst. Staten er hovedaksjonær i Statoil. Penger har den nok av. Det er andre ting som vi trenger mer av, som gode næringsmiljøer. Statoil har ved sin kompetanse og teknologi en strategisk verdi for Norge. Vi klarer ikke bruke opp alle pengene vi har, men vi må holde på aktiviteten og beholde kunnskapen.

Statoil-juveler

Noreng mener at privatiseringen av Statoil innebærer en betydelig risiko. Han viser til at når det samme skjedde med Hydro, mistet staten etter hvert kontrollen og selskapet forsvant.

— Slik selskapene opererer, blir statens og nasjonens interesse overkjørt. Statoil bryr seg mindre om nasjonens mangslungne interesser enn sitt eget overskudd. Hvis statens eierandel blir redusert fra 67 prosent til 51, slik den blå regjeringen vil, innebærer dette en risiko for at staten i neste omgang blir en minoritetsaksjonær hvis Statoil skulle fusjonere med et annet oljeselskap. I en videre omgang kan et innfusjonert Statoil flytte ut. Det bør ikke skje. Statoil er en juvel når det kommer til teknologi og kompetanse hos de ansatte. De må vi holde på, sier Noreng.

Finans neste?

Dermed mener han at en mulig flytting av råoljetradere til London kan være første skritt på en farlig vei.

— Og hva er fordelen med det? Hvor mye mer vil det koste? Vi vet at oljemeglere er dyrere i London, og det samme gjelder for kontorutgifter. Vil Statoil få tak i flinkere meglere der? Jeg tror ikke det. Det er viktig å beholde disse stillingene i Norge. Det neste vi kan oppleve, er at Statoil vil flytte finansmiljøet til London, og så videre, sier Noreng.

Statoil svarer

Informasjonsdirektør Jannik Lindbæk stiller seg helt uforstående til spekulasjonen fra Noreng:

— Denne teorien savner jo helt og holdent rot i virkeligheten, og er rett og slett kuriøs. Det styret i Statoil som skulle komme på noe slikt får nok en enveisbillett, men neppe til London, sier Lindbæk.