— Kraftig regulering er den eneste muligheten for å bidra til at finanssektoren har tilstrekkelig tillit. Og det er ikke nødvendigvis til det beste for finanssektoren, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

Han er krystallklar på at det dermed er altfor tidlig for finansbransjen å sprette champagnen etter Høyesteretts dom i favør av Storebrand kontra småsparer Halvor Lognvik og hans sønn denne uken.

— Kanskje finansbransjen ville vært bedre tjent med å tape i denne runden, selv om det blir dyrt nå. Strammere regulering vil innebære langt hardere krav til å få godkjent produkter de kan selge, sier Mehlum.

Ikke før og ikke etter

Han peker på at Finanstilsynet ikke har kunnet stoppe de produktene som har vært solgt og gitt tap tidligere.

- Det har ikke vært mulig for myndighetene å regulere dette i forkant. Når domstolen heller ikke er i stand til å rette opp feilen i etterkant, må det langt kraftigere regulering av finansbransjen til, sier Mehlum.

Også KrF ønsker å endre lovverket.

- Vi vil utfordre finansministeren til å endre loven nå. Vi forstår denne dommen slik at lovverket gir bankene mulighet til et råkjør som ikke bør tillates, sier KrFs finanspolitiske talsmann og parlamentariske leder Hans Olav Syversen.

Professor Mehlum sier samtidig at denne høyesterettsdommen gjør det vanskelig for landets øverste domstol å dømme annerledes i senere saker.

Har du tips om denne saken? Send oss en e-post!

Flere tapere

Også leder av Finansklagenemndas avdeling for banksektoren, Cecilie Østensen, tror dommen denne uken vil ha betydning for utfallet i de 2000 sakene som står i kø.

- Det første som slo meg er at høyesterettsdommen er veldig generell og vil få betydning for en rekke av sakene vi har satt på vent, sier Cecilie Østensen.

— Men det er viktig å presisere at jeg ikke her og nå vil forskuttere noen av de 2000 sakene vi skal behandle, sier hun.

Det finnes ulikheter mellom dem, og det vil også avhenge av hvordan det går med den andre småspareren, Røeggen.

- Jeg ser derfor frem til en avklaring på om Røeggen-saken blir behandlet i Høyesterett. Hvis den blir stoppet, er det Lognvik-saken som blir førende, sier Østensen.

Tviler på effekten

Advokat Johan Falk-Pedersen, som har mange klienter med saker i Finansklagenemnden, er mer usikker på hvor nyttig høyesterettsdommen er.

- Den gjør ikke veien enklere for de resterende kundene, men jeg er litt usikker på hvor stor effekt den har. Disse sakene må jo vurderes konkret og individuelt, sier Falk-Pedersen.

Han stiller seg undrende til at Finansklagenemnda har lagt så mange saker på vent i påvente av rettskraftige avgjørelser i enkeltsaker, som Røeggen-saken.

Ett eksempel er kvinnen Aftenposten skrev om før jul, som endte opp med 13 ganger inntekten i lån etter å ha møtt en sparerådgiver i Bergen. Falk-Pedersen mener det er urimelig at denne saken må vente på en endelig dom over produktene pengene ble investert i – fordi kvinnen uansett gjennom den høye belåningen ble satt i en uforsvarlig gjeldssituasjon som bankene burde frarådet.

– Røeggen-saken er vesentlig forskjellig

Ivar Petter Røeggen, Forbrukerrådet og DNB venter nå spent på om Høyesterett vil avvise eller behandle Røeggens anke i hans sak om tap på lånefinansierte og kompliserte spareprodukter.

Småspareren fra Nordmøre har fått med seg at Halvor og Harald Lognvik fikk sin anke til Høyesterett forkastet tirsdag denne uken.

– Har du gjort deg opp noen tanker om eventuelle konsekvenser dette får for din sak?

– I ytterste konsekvens kan det jo skje at Høyesteretts ankeutvalg forkaster min sak, men jeg tror nok fremdeles at saken vår er god nok, sier Røeggen.

– Kjenner du deg igjen i det du har lest om Lognvik-saken?

– Jeg synes ikke det er direkte sammenlignbart, men de to sakene ligner jo litt på hverandre, sier han.

Frist i mars

Høyesterett har gitt partene frist til midten av mars med å gi sine siste kommentarer før ankeutvalget avgjør om anken slipper til.

Røeggens advokat, Thomas Berge i advokatfirmaet Elden, legger vekt på at det var en delt Høyesterett som avviste Lognvik-saken. Han tror sakene er såpass forskjellige at Røeggen-saken vil bli behandlet av Høyesterett.

– Det er grunnleggende riktig at begge saker dreier seg om avtaleugyldighet. Men vi har gått grundigere til verks, blant annet ved å belyse de finansielle forutsetningene, sier han.

Frarådingsplikt

Advokatene Berge og John Christian Elden har gått hardt ut mot den manglende lønnsomheten og den høye risikoen i produktene DNB anbefalte Røeggen å kjøpe – med lånte penger.

– I tillegg går vi juridisk noe bredere ut, fordi vi også har påberopt bankens frarådingsplikt, sier Berge.

Finanstilsynet ikke fornøyd

Banker og verdipapirforetak selger mindre av kompliserte og dyre spareprodukter i dag enn før finanskrisen. Men Finanstilsynet avdekker fortsatt grove og systematiske brudd på kravene til god forretningsskikk overfor kundene, sier tilsynsdirektør Morten Baltzersen.

— Det har endret seg. Alle har tatt lærdom av erfaringene vi har hatt de siste årene med salg av spareprodukter, og med den markedsutviklingen vi har hatt. Finanskrisen fikk synliggjort hvor stor risiko det var knyttet til disse produktene. Vi ønsker likevel ikke å gi et bilde av at vi er fornøyd, her må vi stille store krav, sier han.

Senest for en måned siden varslet tilsynet mulig tilbakekall av konsesjonene til Acta Asset Management. I fjor mistet to selskaper konsesjonen, mens en håndfull andre fikk klare pålegg.

- Hva er de mest normale syndene?

— At de gir råd om å kjøpe produkter som er lønnsomme for selgerne av produktene, men ikke egnet for kunden. Det kan også være at de ikke har dokumentert at de har opplyst kunden om produktenes egenskaper og heller ikke sørget for at kunden er satt i stand til å forstå opplysningene.

Finanstilsynet er urolig for at salget av kompliserte produkter igjen skal tilta, der kundene ikke fullt ut forstår risikoen de tar.

— Når det nå er lave renter, er det en del som ønsker seg høyere avkastning enn det man kan få på bankinnskudd. Samtidig er det slik at verdipapirhandelsvirksomheten preges av at de mister inntekter fra ordinær formidling av verdipapirer. Kombinasjonen av at foretakene søker nye inntektsmuligheter og at publikum vil søke etter høyere avkastning, gir grunn til å følge spesielt nøye med på at investeringsrådgiverne følger de strenge kravene som stilles, sier Baltzersen.

Hva synes du? Si din mening i kommentarfeltet eller på våre facebooksider!