Ujevne resultater og svært krevende elevgrupper. Skoler i utsatte områder i Oslo sliter med en rekke utfordringer. Nå finsiktes 13 håndplukkede skoler av selskapet Ernst & Young. Hva er bra? Hva fungerer ikke?

Lang liste med problemer

Gran skole på Furuset er blant de første som er blitt observert. Det var ingen overraskelser i tilbakemeldingene, ifølge rektor Anne Myhrvold, men hun synes likevel det var nyttig å få et annet blikk på skolen. — Det var egentlig veldig bra å få noen utenfra til å se hva læreren kan slite med, supplerer faglærer Anita Patel.

For å få støtte til prosjektet leverte Utdanningsetaten en søknad til Kunnskapsdepartementet med en usminket beskrivelse av hva Oslos mest krevende skoler kan slite med:

Svært krevende adferd fra elever som ofte er ledere i nærmiljøet. Kriminalitet er velkjent for flere av disse. Foresatte som er arbeidsledige, trygdede og har lav utdanning, noen har negative erfaringer fra egen skolegang som påvirker deres holding til skolen. På de mest krevende skolene er det en forutsetning at læreren er "i særklasse god". Disse finnes, men mange søker seg til mindre krevende skoler. Svake norskferdigheter hos elever og foresatte. Større andel elever med spesialundervisning. Størst levekårsutfordringer. Rektor må bruke tid på konflikthåndtering og eksternt hjelpeapparat.

Elever med kort botid

Gran skole jobber nå med endringer som følge av observasjonsrunden. Ett høyaktuelt tiltak er å sette inn ekstra lærerressurser overfor elever som tar oppmerksomheten vekk fra verdifull undervisningstid med krevende oppførsel eller andre særskilte behov. Rektor understreker at spennet i elevmassen deres er stort, men Gran har mange elever som har bodd i landet i svært kort tid. Og skolen sliter også med høy mobilitet blant elevene.

— Elevene som begynner i 1. klasse er ikke nødvendigvis de samme som de som går ut i 10. klasse, sier Myhrvold.

Prosjektet strekker seg over fire år. Første fase er en såkalt "ståstedsanalyse".

— Vi har for lite solid kunnskap om hvilke tiltak som virker best for å sikre en mer stabil resultatutvikling, og det gir seg særlig utslag på skoler med en utfordrende elevgruppe, sier utdanningsdirektør Astrid Søgnen.

Hun beskriver de håndplukkede skolene slik:

- Det er 13 skoler i områder med store levekårsutfordringer. Elevene har de samme individuelle forutsetningene som andre elever, men mange av dem kan ikke snakke og lese norsk godt nok. Det gjør at skolene må iverksette ekstra tiltak for at elevene skal ha utbytte av opplæringen.

Søgnen understreker at også de utvalgte skolene har gjort mye bra, men at resultatene varierer for mye.

Lokker lærere med ekstra lønn

I prosjektbeskrivelsen gjør Utdanningsetaten det klart at enkelte skoler trenger lærere som ikke bare er gode, men særdeles gode. Etaten frister allerede med ekstra lønn for å lokke lærere til de mest krevende skolene.

— Dere beskriver skoler som sliter med uønsket elevatferd, elever og foresatte med svake norskferdigheter og større levekårsutfordringer enn andre steder i byen. Forstår du at ressurssterke ikke ønsker at deres barn skal gå på en slik skole?

— Min jobb som faglig sjef i Oslo er å gjøre den enkelte skole så god som mulig for elevene som går der, slik at foreldre velger bostedsskolen fordi de vet at den er god for deres barn.