Prishoppet kom i september, samme måned som regjeringen varslet styrket tollvern på ost.

Innkjøpsprisen på ost har vært uendret i over et halvt år. Prisøkningen på 5 prosent i september er den største månedsveksten siden 1986, ifølge tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).

Bøndene reagerer

Bondeorganisasjonene mener økningen skyldes at dagligvarekjedene ønsker å utnytte situasjonen.

— Tollendringen trer ikke i kraft før nyttår og engrosprisen er ikke endret, så det er ingen grunn til at osteprisen skal øke så mye i butikk. Prishoppet vitner om at kjedene skor seg og utnytter situasjonen. Det er både egoistisk og svært kynisk. Her har norske forbrukere all grunn til å reagere, sier Norsk Bonde- og Småbrukarlags leder Merete Furuberg til Nationen.

Norges Bondelag er enig og mener butikkjedene må ha en svært god forklaring på hvorfor osten har blitt så mye dyrere på kort tid. Det har i alle fall ingenting å gjøre med toll eller innkjøpspris, mener Bondelagets leder Nils T. Bjørke.

Handelsorganisasjonen Virke, som representerer dagligvarekjedene, avviser at situasjonen blir utnyttet.

Skylder på forbrukerne

— Prisøkningen i september er stor, men det må sees i sammenheng med at prisen gikk ned i august. Samlet sett er ikke prisveksten så stor, sier Virkes direktør for handel, Thomas Angell.

Han lanserer dessuten en annen teori: Forbrukerne selv kan ha skylden for prisøkningen fordi de hamstrer dyre oster i kjølvannet av tolldebatten.

Rådgiver Mats Svennerud i Nilf mener prishoppet på ost er uvanlig stort. Han utelukker ikke at debatten om ostetoll som startet i september, har medvirket.

— Flere aktører har skapt sterke forventninger om at tollendringer vil føre til kraftig prishopp på ost. Det gjør det mulig for kjedene å øke prisene selv om tollendringen i seg selv reelt sett i svært liten grad skulle påvirke osteprisen samlet sett, sier han. (©NTB)