Les også:

— Vi mener det er behov for å modernisere dagens pressestøtte, sier kulturminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Regjeringen foreslår at pressestøtten endres slik at ordningen blir plattformnøytral. Forslaget innebærer at støtteordningen ikke lenger vil være bundet til papiraviser, og at støttemottakerne også kan få tilskudd for digitale utgivelser.

Les Kulturdepartementets høringsnotat i sin helhet her.

- Pressestøtten har motvirket digital innovasjon

— I dag taper aviser som mottar produksjonstilskudd på at leserne velger nettutgaven framfor papirutgaven. Vi ser at den papirbaserte støtteordningen motvirker innovasjon og utvikling av digitale produkter i virksomheter som får støtte. I en tid der avisopplaget går ned, må vi ha en mediestøtte som legger til rette for dette. En plattformnøytral støtteordning vil være mer robust og fremtidsrettet ved at den vil stimulere til utvikling av nye digitale tjenester, sier kulturminister Huitfeldt.

Nettleserne skal telle med

Den direkte tilskuddsordningen til aviser, pressestøtten, har hatt som formål å bidra til mangfold av aviser. Den har vært rettet mot økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag. Blant mottakerne av pressestøtte er i dag blant annet fem riksdekkende, såkalt meningsbærende aviser: Dagen, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land, i tillegg til en rekke lokalaviser.

I sitt forslag til nye forskrifter, foreslår Kulturdepartementet å endre kriteriene for hvem som kan motta støtte. Det blir ikke lenger et krav at mediet må utgi papiravis, noe som innebærer at rene, digitale medier nå kan søke om pressestøtte.

Samtidig endres fordelingskriteriene. Mens opplag og antall utgivelsesdager på papir så langt har bestemt pressestøtten, skal nå oppslutning i alle kanaler trekkes med i grunnlaget. En tredagersavis som publiserer på iPad resten av arbeidsuken, vil dermed kunne regnes som femdagersavis når støtten deles ut.

- Må ta betalt på nett

Kulturdepartementet vil imidlertid opprettholde kravet om at mediet skal være betalt, i tråd med Mediestøtteutvalgets anbefaling. Det vil si at rene nett- og digitale medier må finne betalingsløsninger for leserne.

— Vi ønsker å styrke kvalitet i mediene. Det folk er villig til å betale for, må sies å ha kvalitet, sa utvalgsleder Slettholm til Aftenposten da innstillingen ble levert i desember 2010.

Omleggingen kan derfor fremskynde betalingsløsninger hos digitale medier som vil kvalifisere til pressestøtte. Kravet om brukerbetaling skal imidlertid gjelde hovedmediet. Det vil si at medier som utgir både papiravis, nettutgave, mobilutgave og lesebrettutgave, ikke trenger å ta betalt på alle plattformer. Isteden er betalingskravet knyttet til den delen av virksomheten som har hoveddelen av omsetningen. I dagens situasjon vil dette gjerne tilsvare papirutgaven, mens situasjonen kan være en annen frem i tid. For rene, digitale medier må man knytte betaling til den kanalen der man har hoveddelen av sin omsetning for å komme med i beregning til pressestøtte.

Må ha redaktør og abonnenter

Kulturdepartementet vil også opprettholde kravet om at medier som får pressestøtte, må ha en ansvarlig redaktør, og at minst halvparten av opplaget skal selges gjennom abonnement.

Kulturdepartementets utkast til ny forskrift for mediestøtte skal nå på høring, med høringsfrist 25. mai.

Utvalget splittet om moms

Vel så viktig for medieøkonomien som den direkte pressestøtten, er den "indirekte pressestøtten" gjennom momsfritak. I dag har papiraviser og fagblader fullt momsfritak, mens digitale, redaksjonelle tjenester er belagt med full moms på 25 prosent.

Mediestøtteutvalget ledet av Yngve Slettholm splittet seg i to i dette spørsmålet.

Utvalgsleder Slettholm tok, sammen med tre andre utvalgsmedlemmer, til orde for en omfordeling som likestiller redaksjonelt innhold på papir og digitale arenaer. De ønsker en felles lavmomssats på åtte prosent for alle typer medier, inkludert dagens momsfrie papiraviser og fagblader.

Fem av utvalgsmedlemmene ønsket tvert imot fortsatt nullmoms for papiraviser og tidsskrifter, med en ny, lavere momssats på åtte prosent for digitale, redaksjonelle tjenester.

Kulturdepartementet har ikke behandlet momsspørsmålet i denne omgang, men kun gitt forslag nye regler for tildeling av den direkte pressestøtten.