Helt siden gjeldskrisens begynnelse i 2009 har det vært en taktfast utmarsj av penger fra greske banker. På en vanlig måned er mellom 2-3 milliarder euro, 15-23 milliarder kroner, flyttet ut.

Noen grekere tærer på sparepengene for å få endene til å møtes i det daglige — andre flytter pengene i sikkerhet fra landets bunnløse gjeldskrise.

Etter valget 6. mai har den politiske og økonomiske usikkerheten i Hellas økt kraftig. Internasjonale ledere snakker åpent om muligheten for at Hellas kan falle ut av eurosamarbeidet, og motstandere av sparepolitikken EU krever av grekerne vant flertallet i parlamentet.

Nå er det utlyst nyvalg 17. juni, etter at ingen regjeringsalternativer fikk tilstrekkelig støtte.

Usikkerheten har sendt børsene nedover, rentene på italiensk og spansk statsgjeld oppover - og svekket euroen mot dollar.

Seks milliarder vekk

Ekspertene spår et økonomisk ragnarok om Hellas mister euroen og må gå tilbake til langt mindre verdifulle drakmer.

Det setter tilsynelatende fart på pengeflyttingen ut av bankene.

Mandag denne uken summerte pengeflyttingen seg til rundt 800 milliarder euro, seks milliarder kroner, ifølge den greske sentralbanksjefen. Dermed øker faren for en løp mot bankene i Athens gater. Ifølge Financial Times, skal 0,75 prosent av bankenes innskudd være flyttet i løpet av ukens to første dager.

Den greske banksektoren hadde ved utgangen av mars 165 milliarder euro i innskudd, en nedgang på 72 milliarder siden januar 2010.

Skjebnevalg

EUs ledere har hittil avvist at Hellas kan bryte med innstrammingskravene fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU og samtidig få nye kriselån fra utlandet.

Men Alexis Tsipras, som leder det venstreradikale valgforbundet Syriza som nå leder på meningsmålingene, slo onsdag fast at han håper på flertall for en regjering som vil bryte avtalen med EU og IMF etter valget 17. juni.

Panikkfrykt

Frem til valget vil det trolig herske stor usikkerhet om grekernes skjebne i eurosamarbeidet. President Karolos Papoulias, som med sine uttalelser tirsdag rettet søkelyset mot bankenes svake stilling, oppsummerer problemet slik:

- Det er, selvfølgelig, ingen panikk. Men det er frykt for at det skal utvikle seg til panikk.

Grekerne får håpe det blir med frykten.