Butikkeier Alda Silva ser opp og forbi hustakene på andre siden av gaten. Blikket fortsetter opp mot himmelen. På bakken er det i alle fall ingen kunder i sikte.

— 50 prosent, sier hun.

Hun skriver tallet på et lite stykke papir. Salget er faktisk halvert etter at Portugal ramlet ut i fryktelig treenighet av en gjeldskrise. For i landet med 10,5 millioner innbyggere er det ikke bare staten som har for mye lån. Også husholdningene og bedriftene er grundig pantsatt.

Nå skal regningen betales. Da blir det ikke så mye til overs til portvinen, den norske klippfisken eller de andre delikatessene som Alda Silva byr frem litt utenfor allfarvei i Lisboa sentrum.

Smittet av Hellas

Silva og Portugal er havnet i eurokrisens frontlinje i kjølvannet av den økonomiske tragedien i Hellas.

Finansfyrstene har notert seg at investorer som lånte grekerne penger, ikke får alt tilbake igjen. Og kan det først skje i ett euroland, kan det jo skje i flere også. Linjen er krysset. Portugal, med en statsgjeld på 112 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), er blinket ut som euroens nest svakeste ledd.

Kamp mot klokken

Finansminister Vítor Gaspar forsvarer derfor Portugal med innøvd og pliktig overbevisning: – Vår posisjon er meget klar: Vi kommer hverken til å spørre om mer tid, eller mer penger, sa han til Aftenposten onsdag.

Lørdag tok over 100 000 medlemmer av den kommunistiske fagforeningen CGTP til motmæle i gatene i Lisboa, i den første virkelig store demonstrasjonen mot myndighetenes sparepolitikk.

Gaspar kjemper nemlig en kamp mot klokken. Allerede på sensommeren neste år skal Portugal etter planen finansiere seg selv, det vil si at landet må selge statsobligasjoner til private investorer. I dag ville Portugal trolig ha betalt 14–15 prosent rente på å ta opp slike lån. Det er langt fra bærekraftig. For å gjenvinne tilliten i markedene, kutter Gaspar det han makter i offentlige budsjetter. Og slår kategorisk fast at dette fattige landet skal tåle det som venter.

Samler inn penger

Sosialarbeider Ana Isabele Silva (24), derimot, ber gjerne om noen ekstra euro. I en leilighet i Lisboa har hun og en liten håndfull frivillige pensjonister gjort klar sekkene med innsamlingsbøsser. De tilhører den lokale avdelingen av den katolske veldedighetsorganisasjonen Cáritas Portuguesa. I begynnelsen av mars skal de slå et slag for litt ekstra inntekter.

— I januar i fjor fikk vi henvendelser fra 54 personer som trengte hjelp. Nå i januar var det 93, sier hun.

Det er mennesker som mister jobben, eller har store familier de sliter med å brødfø. De får noen euro til strøm- eller vannregningen, og noen råd på veien. 24-åringen løper fra rom til rom for å vise oss rundt og fortelle. Det er travle tider for Portugals hjelpere.

— Det er en alvorlig risiko for at resten av middelklassen ødelegges, sier Eugenio José de la Cruz Fonseca.

Fattigdomsproblemer

Caritas Portuguesas president mener den sosiale situasjonen i Portugal er verre enn statistikken viser. Justert for kjøpekraft, er verdiskapningen i Portugal under halvparten av den norske pr. innbygger, og lavere enn i Hellas. I tillegg er forskjellene mellom fattig og rik større. Arbeidsledigheten er steget til rekordhøye 13,6 prosent, men da er alle som jobbet en time i forrige måned luket ut. Fonseca mener den reelle ledigheten nok er rundt 20 prosent.

Fattig land

— Og selv før krisen, hadde Portugal mange sosiale problemer. I Portugal er folk blitt født fattige, de har levd fattig, og de dør fattige. Etter at krisen begynte, er det bare blitt verre.

Fra 2010 til 2011 er antallet nye henvendelser til Cáritas økt med 40 prosent.

Behandlingen dreper

Cáritas og Fonseca har bedt både Regjeringen og Det internasjonale pengefondet (IMF) om å gi Portugal mer tid til å gjennomføre nedskjæringene og reformene.

— Vi dreper pasienten med behandlingen, sier han.

— Vi støtter fullt ut at Portugal skal betale tilbake det vi skylder.

Men rentene er for høye. Portugal er dessuten premiestudenten når det gjelder å følge kravene som stilles til oss. Da burde EU og IMF gitt oss mer tid, sier Fonseca.

Fonseca, de protesterende fagforeningsmedlemmene og butikkeier Alda Silva kan ha blitt bønnhørt. Før helgen ble en privat samtale mellom Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble og Vítor Gaspar fanget opp av portugisisk TVs mikrofon.

— Hvis det blir nødvendig med en justering i det portugisiske programmet, vil vi være klar for å gjøre det, sa Schäuble.

— Det er veldig verdsatt, svarte Gaspar, som altså offentlig har avvist behovet for en reforhandling av landets redningspakke på 78 milliarder euro.

Gjør forskjell

Lydigheten kan altså lønne seg. For mens Tyskland holder grekerne i et jerngrep for å presse frem innrømmelser, settes døren på gløtt for Portugal.

Ifølge Cáritas-leder Fonseca er det nettopp hva portugiserne trenger.

— Folk er generelt ikke imot tiltakene, men omfanget og graden de gjennomføres på. Det gjør meg bekymret for økt sosial uro i Portugal.

- Kan dere ende opp som et nytt Hellas?

— Vi er mer fredelige enn dem.

Slik skal Portugal kutte

Mens arbeidsledigheten er steget til rekordhøyder, skal Portugal i år stramme inn budsjettene med 5,3 prosent av bruttonasjonalprodukt.

I Norge ville det tilsvart offentlige utgiftskutt og skatteøkninger tilsvarende 146 milliarder kroner. Kuttene kommer på toppen av innstramminger i fjor, og det skal strammes inn ytterligere tre prosent av BNP i 2013. To tredjedeler av innstrammingene er kutt i utgifter, resten økte skatteinntekter.

Offentlige lønnsutgifter skal kuttes med 23 milliarder kroner, særlig gjennom fjerning av feriepenger og julebonus (13. og 14. månedslønner) De som bare tjener mellom 3700–7500 kroner i måneden får halvt kutt.

Pensjonsutgifter kuttes med 9,5 milliarder kroner. Her skjermes pensjonister med under 3700 kroner i måneden.

7,5 milliarder skal spares i helsesektoren.

• Kostnadskutt i offentlige selskaper på 3,75 milliarder kroner.

• Rasjonalisering i skolesektoren skal spare 2,9 milliarder.

• Sosiale overføringer reduseres med 1,3 milliarder med strammere kriterier for tildeling.

• Økning av momsen skal gi 15 milliarder kroner.

• Inntektsskatten økes med 2 milliarder kroner, næringsskatter med 2,5 milliarder og avgifter på strøm, tobakk og alkohol skal gi 1,3 milliarder.

I tillegg skal Portugal fortsette salget av flere offentlig eide selskaper, deriblant flyselskapet TAP, for å få inn penger.