— Vi kommer hverken til å be om mer tid, eller mer penger, sier Portugals finansminister VÍtor Gaspar til Aftenposten.

Den 51 år gamle økonomen gjør sitt beste for å overbevise markedet – og alle andre – om at Portugal ikke ender opp som et nytt Hellas.

Gaspar møter Aftenposten etter samtaler med finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og en delegasjon fra det norske Finansdepartementet i Lisboa mandag ettermiddag.

Utenfor skinner solen. Det gjør den ikke i Portugals økonomi.

Arbeidsledigheten er steget til rekordhøye 13,6 prosent, tilgangen på lån til næringslivet er meget stram og rentene på Portugals utestående statsgjeld er økt siden nyttår.

Får skryt

Eurosonens toppledere skryter av handlekraften Gaspar og portugiserne utviser. De vil for enhver pris unngå at Portugal blir nestemann ut i kaos etter grekerne. Men samtidig vokser bekymringen for at det forgjeldede landets problemer er så store at de ikke lar seg løse uten gjeldssletting. Frykten er at landet nå sparer seg til fant.

Finansmarkedene er i tvil om Portugal vil klare målene i redningsprogrammet fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU. Ifølge den planen skal Portugal sørge for sin egen finansiering allerede neste år.

—  Vi skal levere nøyaktig det vi har forpliktet oss til under IMFs tilpasningsprogram. Det er absolutt nødvendig for å sikre at vi er i stand til å bygge tillit og troverdighet, så vi kan komme tilbake til kapitalmarkedene i 2013, sier Gaspar.

Men i obligasjonsmarkedet er rentene på Portugals lån oppe i mer enn 16 prosent, langt over bærekraftige nivåer.

Det skjer samtidig som rentene er falt betydelig for Italia og Spania, etter at Den europeiske sentralbanken i desember la frem en finansieringspakke for eurosonens banker.

Gaspar forklarer renteøkningen med at Portugals gjeld ble nedgradert til såkalt søppelstatus av Standard & Poor’s på nyåret. Dermed må en del fond og investorer automatisk selge seg ut. I tillegg er de portugisiske bankenes handlefrihet til å kjøpe statsobligasjoner begrenset gjennom tilpasningsprogrammet (krisepakken) fra Det internasjonale pengefondet, IMF. Finansministeren avviser sammenligningen med Italia og Spania, fordi Portugal er sikret finansiering gjennom krisepakken på 78 milliarder euro fra mai i fjor.

— Når det gjelder de landene du nevner, er de ikke i et tilpasningsprogram. Det betyr at obligasjonsmarkedet er relevant for finansieringen av disse landene, og det er ikke tilfelle for Portugal, sier Gaspar.

- Dere skal gjennom et veldig tøft innsparings- og reformprogram. Mener du det er realistisk at dere klarer å begrense budsjettunderskuddet til målet på 4,5 prosent i år?

— Å, ja, absolutt. Grunnen til at vi er i et tilpasningsprogram, er at alle sektorene, husholdningene, bedriftene og det offentlige, over tid har akkumulert for mye gjeld. Det gjør det helt nødvendig å redusere nivåene, det er en prosess vi må igjennom for å bygge et solid fundament for bærekraftig vekst.

- Det har vært etterlysninger av en ny redningspakke, i form av mer penger og en utvidet periode før dere må tilbake til kapitalmarkedene?

— Vår posisjon er meget klar: Vi kommer hverken til å be om mer tid, eller mer penger, sier Gaspar.

Pengemangel

Det er ventet at den portugisiske økonomien vil krympe 3 prosent i år. Lavere lønninger og høyere skatter vil ifølge anslag fra sentralbanken bringe det private forbruket ned til nivåene fra slutten av nittitallet. Samtidig skjæres det kraftig ned i offentlig sektor.

Portugal er derfor avhengig av at private bedrifter med eksportmuligheter tar sats og investerer. Men da må de få lån fra en blodfattig banksektor.

Gjerrige banker er blitt en av hovedutfordringene for Portugal fremover.

— Det er noe vi følger veldig tett hele tiden. Det er en utfordrende situasjon, men vi må sørge for at det virker.

— Virker det nå, da?

— Som jeg sa, dette er noe vi følger meget tett. Takk skal du ha.

Aftenpostens fem minutter er over, og Gaspar haster av gårde for å ta seg av gjeldskrisen.

Samholdet er portugisernes styrke

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) roser dugnadsånden i Portugals håndtering av gjeldskrisen. Mandag hadde han møter med finansministeren, representanter for den sosialistiske opposisjonen, sentralbanksjefen og en bankdirektør.

— Mitt beste skjønn er at jeg tror Portugal klarer dette, de møtene jeg hadde viste en veldig sterk vilje til å få det til. Det er stor enighet på tvers av partigrenser og det er inngått en avtale med store deler av fagbevegelsen, sier han.

— Men det er klart det er tøft. Mange må ofre mye. Det er stor arbeidsledighet, ikke minst blant ungdom. Men jeg reiser fra Portugal med ganske god tro på at de skal klare å få det til.

Johnsen besøkte Portugal første gang i 1975. Som nestleder i AUF skulle han bygge relasjoner til sosialistpartiets ungdomsbevegelse etter revolusjonen året før. Den norske regjeringen hadde den gangen tettere relasjoner til Portugal.

Denne uken var den norske delegasjonen først og fremst på studietur, foruten å forsvare den norske innskuddsgarantiordningen i EU. Til tross for at situasjonen både for Portugal og Hellas er meget vanskelig, mener Johnsen det kan være grunn til en viss optimisme i 2012.

— Det er kommet en del positive signaler ved begynnelsen av det nye året, en betydelig reduksjon i italienske og spanske renter, gode sysselsettingstall fra Tyskland og utviklingen i amerikansk økonomi.