Økonomi

Portugal høster skryt verden over for sin økonomiske fremgang. Men for landets unge er det fremdeles bekmørkt.

LISBOA (Aftenposten): Den økonomiske krisen i Sør-Europa har bitt seg fast. Portugals unge uten håp om jobb fortsetter å flykte til Nord-Europa og gamle kolonistater i Afrika og Sør-Amerika.

— De siste tre månedene har jeg søkt på 50 relevante jobber, men jeg får ikke engang et svar. Det er ingen muligheter for meg her. Helt dødt.

Miguel Vaz Sena skulle ha vært i ferd med å etablere et vellykket voksenliv. Den 30 år gamle sivilingeniøren har en flott utdanning, blitt utvalgt til ettertraktede EU-stipender og har tidligere jobbet verden rundt.

Men i stedet for fast jobb, inntekt og familieliv består hverdagen i å søke jobber han aldri får – og å rasjonere hardt opptjente sparepenger.

— En dag i uken kjenner jeg virkelig på desperasjonen. Det er veldig tøft å få så mange nei, sier han.

Psykologen i tuk-tuk

Solen skinner i Portugals hovedstad. Byens innbyggere og turister er lettkledde, ledige, lykkelige. Det er tilsynelatende idyllen som råder i Lisboa og i landet som sakte, men sikkert ser ut til å være på vei ut av den alvorlige, økonomiske krisen og den beintøffe hestekuren som fulgte. Men skinnet bedrar.

For servitørene, tuk-tuk-sjåførene og iskremselgerne skulle ikke ha vært her. De skulle ha behandlet pasienter, forsvart rettsprinsipper og lett etter olje.

Men Portugal har ingen jobb til dem.

— Jeg ser jo hele tiden etter en fast jobb, men må gjøre dette for å tjene litt penger, sier Mafalda Vigia (28).

Hun er utdannet psykolog, men bruker dagene på å vise turister Lisboa fra en knøtt liten tuk-tuk. Hennes historie er refrenget vi hører overalt blant Lisboas unge.

— Veldig mange venner har flyttet utenlands for å få seg jobb. Om to uker flytter også kjæresten min til England. Han er arbeidsløs, sier hun.

Bildevisning

       Folket i Portugal vil ut av krisen og ser muligheter. Jeg er optimistisk for fremtiden. Det må jeg være, sier psykologen Mafalda Vigia. Hun får ingen jobb som psykolog og guider turister i Lisboa for å tjene litt penger.
Folket i Portugal vil ut av krisen og ser muligheter. Jeg er optimistisk for fremtiden. Det må jeg være, sier psykologen Mafalda Vigia. Hun får ingen jobb som psykolog og guider turister i Lisboa for å tjene litt penger.
Stein J Bjørge

Enorm gjeld og høy ledighet

Ungdomsledigheten i landet er fremdeles skyhøye 35 prosent. Selv om dette er litt under rekorden på høyden av krisen, betyr det at mer enn én av tre i arbeidsstyrken under 25 år er uten jobb.

I knapt noe europeisk land bor flere mellom 18 og 34 år fremdeles hjemme hos foreldrene sine, viser tall fra Eurostat.

Den generelle arbeidsledigheten er fortsatt godt over 14 prosent. Dette er en klar nedgang fra de drøyt 17 prosentene som var uten arbeid ved starten av 2013, men fremdeles svært høyt i et historisk perspektiv. For ti år siden, lenge før «eurokrise» ble et allment kjent begrep, var ledigheten nede i drøyt seks prosent, ifølge tall fra OECD.

— Portugal greide seg ganske bra frem til bankkrisen i 2008. De hadde en offentlig gjeld på under 60 prosent og oppfylte EU-kriteriene. Men den daværende sosialistiske regjeringen prøvde å bevilge seg ut av problemene. I løpet av fire-fem år doblet Portugal statsgjelden fra 60 ti 120 prosent, sier Ove Thorsheim.

Han er Norges ambassadør til Portugal og har svært god oversikt over den politiske og økonomiske utviklingen i landet. Thorsheim skryter av statsminister Pedro Passos Coelho, som har vært tydelig på at han skal få landet igjennom krisen, uavhengig av om kuttene og innstramningen vil koste ham gjenvalg.Skattene er økt, det samme med momsen. Velferdsstaten og byråkratiet er slanket dramatisk. Mot slutten av 2013 var statsgjelden imidlertid fremdeles 128 prosent av landets brutto nasjonalprodukt, ifølge en ny rapport fra EU-kommisjonen.

— Denne regjeringen har gjort mye som Portugal har trengt. Det bredere politiske sjikt tar ansvar for sin egen situasjon og skylder ikke på andre. De peker hverken på Merkel eller Brussel, men innser at de selv må ta grep for å forbedre kontrollen over egen økonomi, sier Thorsheim.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Flytter til tidligere kolonier

Og kuttpolitikken i Portugal har virket. I mai trådte landet ut av støtteprogrammet på 640 milliarder kroner fra Det internasjonale pengefondet, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken.

De siste årene har eksporten økt, importen falt, ledigheten er på vei ned, og i 2013 opplevde landet for første gang siden 1943 positiv handelsbalanse. Selv om det nå er tegn til at eksportveksten vil avta, og EU-kommisjonen uttrykker bekymring for at tempoet i reformarbeidet er redusert, har medier på jakt etter lyspunkter omtalt Portugal som en «helt».

Blant landets unge sliter imidlertid mange med å skimte lyset i tunnelen. Det har ført til at svært mange flytter ut av landet.

I årtier flommet det mennesker inn i Portugal fra de gamle koloniene i Angola, Kapp Verde og Brasil. Men 500 år etter at Vasco da Gama fant Mozambique, og oppdageren Diogo Cão oppdaget Angola, har flyttestrømmen skiftet retning.

I 2013 emigrerte 128000 mennesker fra Portugal, ifølge landets nasjonale statistikkbyrå. Dette var en økning for tredje år på rad. Mer enn 53000 av dem flyttet permanent. Et flertall reiser til andre EU-land, men tusenvis flytter også til tidligere kolonier i Afrika og Sør-Amerika. Opp mot 150000 portugisere jobber nå i Angola, mens mer enn 15 000 holder til på øystaten Kapp Verde, ifølge forskere ved Göteborgs universitet.

Alberto Gourgel (45) kommer opprinnelig fra Angola, men bor nå i Lisboa, hvor han driver en liten butikk og selger kunst og bruksgjenstander han lager selv. Han har ingen planer om å flytte.

— I Portugal har man alltid snakket om krise, men vi finner en vei og kommer oss igjennom hverdagen. Jeg klarer meg, men håper salget vil ta seg opp etter hvert. En del turister kommer innom, det hjelper, sier han.

Kina og Angola kjøper opp selskaper

De siste årene har det også vært en eksplosiv økning i portugisiske bedrifter som etablerer seg i Angola. I 2012 var 38 prosent av de utenlandske selskapene i landet fra Portugal, ifølge Le Monde. Neste land på listen er Kina med 18 prosent av de utenlandske selskapene i landet.

Mens mange bedrifter og portugisere etablerer seg i Angola, flyter det penger nordover fra den nyrike oljestaten på Afrikas sørvestlige kyst.

Ved siden av å kjøpe luksuseiendom, har Angola investert i en rekke selskaper som er privatisert som følge av innstramningene i Portugal. Kina har plassert enda mer penger i landet og blant annet kjøpt eierandeler i landets ledende energiselskap og forsikringsselskap.

Av de totalt 75 milliardene Portugal har hentet gjennom nedsalg i statseide selskaper, står kinesiske investorer for 35 av dem, skriver Financial Times.— Det er fornuftig for kineserne å gi ledere trening, skaffe seg erfaring og bygge nettverk i Portugal før de går inn i mye større portugisisktalende markeder som Angola og Brasil, sier Francisco Veloso, rektor ved en av Lisboas økonomiske høyskoler, til avisen.

Konsentrasjonen av eiermakt på utenlandske hender oppleves imidlertid av mange portugisere også som ydmykende og potensielt risikabelt.

— Det som skiller kinesernes investeringer i Portugal fra andre land, er at de er så konsentrerte om så få næringer. Den potensielle innflytelsen ved å kontrollere så store deler av sentraløkonomien er mye større her enn andre steder, sier ambassadør Ove Thorsheim.

Norge importerer ingeniører

Norsk næringsliv sitter heller ikke passivt og ser på velutdannede portugisere uten jobb. En rekke norske bedrifter har sammen med NAVs internasjonale avdeling, Eures, deltatt på jobbmesser i Lisboa. De siste tre årene har mer enn 1000 portugisiske ingeniører flyttet til Norge for å jobbe.

— Portugiserne snakker veldig godt engelsk, er veldig motiverte for å lære norsk, og de vil integreres, sier landansvarlig for Portugal i Nav Eures, Sasha-Monique Elvik.

Rekrutteringen har ført til betydelige portugisiske miljøer i blant annet Kristiansand og Arendal, hvor flere lete- og teknologiselskaper innen olje og gass holder til. Også i oljehovedstaden Stavanger er det rekruttert et høyt antall portugisere.

— Etterspørselen har falt de siste månedene, og dette skyldes de store endringene som også skjer i norsk olje- og gassnæring, sier Elvik.

De portugiserne som kommer, finner seg generelt raskt til rette i Norge og bedrifter med mindre hierarkiske strukturer enn de er vant til hjemmefra.

— Mange synes det er tøft å venne seg til det norske været, men de setter veldig stor pris på balansen mellom jobb og familie. Vi har en bedre løsning på balansen mellom disse livsforpliktelsene i Norge enn i Portugal, sier Ove Thorsheim.

Arven etter Salazar

Mens Norge tok første skritt på veien til å bli et demokrati allerede i 1814, er det bare 40 år siden regimet etter diktatoren Antonio Salazar falt. Nellikrevolusjonen i 1974 ble etterfulgt av nye urolige år hvor kommunistpartiet blant annet nasjonaliserte en rekke gårdsbruk og eiendommer. I EU-landet og NATO-medlemmet Portugal finnes det i dag ingen politisk kraft i den høyreorienterte nasjonalismen, selv om det i skyggene fra krisen og i apati til dagens politikere kan være noen som lengter tilbake til tiden med større grad av orden og struktur.

Fortsatt preges landet av lav sosial mobilitet og statiske sosiale strukturer. I Salazars Portugal var stabilitet, ikke vekst, det styrende prinsipp. Alle kjente sin plass, og det manglet incentiver for profesjonell utvikling, ifølge Thorsheim.— I økonomiske nedgangstider er enhver ting som kan minne om stabilitet, positivt. Da husker man stabiliteten, ikke det hemmelige politiet, sier han.

Kommunistpartiet er imidlertid fremdeles en betydelig politisk kraft, men i stor grad «purister», noe som vanskeliggjør et samarbeid med andre partier. I valget til EU-parlamentet i høst oppnådde de allikevel 12,6 prosent av stemmene i en koalisjon med et mer rendyrket grønt parti.

— Det finnes venstrenasjonalisme i Portugal, og den er det kommunistene som står for, sier Thorsheim.

Neste parlamentsvalg i Portugal er høsten 2015.

Norge kan bli neste stopp

— Uten regjeringens tiltak ville vi vært konkurs. Det har vært behov for å ta et par steg tilbake. Jeg synes regjeringen har gjort en ok jobb, sier Miguel Vaz Sena.

For ham og resten av landets unge uten arbeid, spiller det på kort sikt trolig liten rolle hvem som styrer i parlamentet i Lisboa. Som en liten, åpen økonomi uten en stor industrimotor er Portugal også helt avhengig av vekst ellers i Europa. Sannsynligvis vil mange skarpe hjerner fortsette å flytte ut i årene som kommer, i takt med gjenreisningen av det lille landet helt vest på det europeiske kontinentet.

— Jeg har mange venner som har flyttet utenlands, også til Norge. De har jobbet i Statoil og Aker Solutions, sier Sena.

Nå ser han selv på muligheter utenfor Portugal. Han tror han må flytte før han har en jobb klar, for å vise at han er seriøs og virkelig motivert og oppofrende.

— Jeg vurderer å flytte til Norge og håper å kunne kalle det en investering.

widget-list