Du må tilbake til før internett ble allemannseie for å finne en valgkamp i USA der bensinprisen ikke spilte noen rolle. Årets blir ikke noe unntak. Prisen har steget og ligger i noen delstater på 4 dollar for en gallon (3,8 liter.) Det gir en literpris på seks kroner.

I 2004, da bensinprisen var på 2,5 dollar, sa demokratenes kandidat John Kerry at George W. Bush og Dick Cheney måtte kompiskjøre til jobben om ikke prisen ble lavere

En vane?

Men som med strømprisene i Norge, litt mindre oppstyr for hver gang de øker. Selv amerikanere begynner å venne seg til at drivstoff ikke er gratis, og ser seg om etter biler som bruker mindre bensin. Slåsskamp ved pumpene er det en stund siden vi opplevde.

Men bensinprisen er for lengst blitt en faktor i presidentvalgkampen.

Republikanerne har allerede begynt å hamre mot president Barack Obama for de høye bensinprisene. De skyter på OPEC. De mener bensinprisen er høy på grunn av manglende innenlands oljeutvinning, feilslått energipolitikk og at Obama er for opptatt av miljø.

Enkelt sagt – alt er alltid presidentens skyld. Slik er det, spesielt i et valgår, selv om det ikke alltid er slik.

Problemet for USA er at landet er avhengig av oljeimport. Dermed vil den geopolitiske situasjon slå rett inn i prisen ved pumpene.

Irans skyld?

Fordi avgiftsnivået er lavere i USA, enn for eksempel i Norge, er det mer oljeprisen som driver bensinprisen. Irans stans i oljeeksporten til USA og noen europeiske land har ikke mye å si for det fysiske oljemarkedet, fordi disse landene ikke kjøper iransk olje. Men slike beslutninger har mye å si psykologisk. Ettersom oljemarkedet lever av rykter og tro på dommedag, vil iransk sabelrasling være en viktig faktor for å forklare prisoppgangen på råolje.

Analytikere tror bensinprisen for USA som helhet kan passere fire dollar i april. Det er da amerikanerne starter opp sin bensinslukende SUV-bil for å besøke venner og slektninger.

Det er en slags felles visdom at høye bensinpriser vil svekke den gryende økonomiske innhentingen etter krisen. Men akkurat på det området finnes det nyanser.

Fall i forbruket

Den økonomiske tilbakegangen sendte forbruket av drivstoff ned. Nå som det åpenbart lysner, vil folk kjøre mer, og dermed øker etterspørselen etter drivstoff. Så økningen i bensinprisen, sier en rekke økonomer, er et tegn på at USA faktisk er på rett vei økonomisk. Ja, det er simpelthen et godt tegn. I tillegg vil Obamas folk legge til at de har stått for en politikk der amerikanere nå kjører mer økonomisk og går over til biler som bruker mindre drivstoff.

Dette er resonnementer som nok trenger bedre igjennom på sosialøkonomenes lesesaler, men har dårlige kår ved pumpene på bensinstasjoner landet over. Og det er der amerikanske valg i realiteten avgjøres. Derfor er bensinprisen en politisk faktor, om kanskje ikke like stor som før.