Bare Filip Rygg, Erna Solberg og Audun Lysbakken får toppkarakter i sosiale medier. Det mener Carl Christian Grøndahl og Jill Walker Rettberg.

Grøndal jobber med markedsføring i sosiale medier. Rettberg er førsteamanuensis ved UiB og forsker på sosiale medier. De to er enige i sine konklusjoner.

- Her var det svært mye dårlig, sier Grøndahl da han ser listen.

Han trekker frem Rygg, Solberg og Lysbakken som høydepunktene.

- Gina Barstad er også flink, men når ikke helt opp, sier Rettberg.

Ekspertene er enige om at politikere bør være aktive i sosiale medier, og at dialogen styrker demokratiet. De får støtte av Cecilie Staude ved Handelshøyskolen BI.

- Politikere bør være der folk er, sier Staude.

Hun viser til at over 2,3 millioner nordmenn har registrert seg på Facebook.

- Folket og politikerne kan komme nærmere hverandre i sosiale medier. Men da er det viktig at det er toveiskommunikasjon og dialog, ikke enveis reklamekampanje, mener Staude.

Mange stryker
De fleste på listen kan ikke måle seg med de fire som ekspertene trekker frem.

Flertallet får karakterer under middels. Mange får stryk eller ikke deltatt.

- Det er noe halvhjertet over forsøkene. Hilde Magnusson Lydvo har et festbilde som profilbilde på Facebook. Harald Victor Hove kjører på med smilefjes og lite jobbrelatert innhold. Karin Woldseth blander familiebryllup og strikking med argumenter mot monstermastene i Hardanger. Det er ikke proff bruk av sosiale medier, sier Rettberg.

- Men det kan være fint å se at politikere er hele mennesker, legger hun til.

Samtidig lurer hun på hvor bevisste politikerne er i sin tilstedeværelse på nettet.

- Alt trenger ikke å være offentlig. Politikerne må gjøre bevisste valg. Jeg lurer på hvor mange som vet at alle kan lese det som står på Facebook-veggen deres, undrer hun.

- Det er veldig rart for politikere å ha lukket vegg på Facebook, men de bør lage lister så de kan velge hvem som ser hva, mener Grøndahl.

- Demokratisk problem
- Gjennom sosiale medier har alle som måtte ønske det muligheten til å publisere sine meninger i det offentlige rom. Dette kan fremme ulike former for deltakerdemokrati og diskusjon. Det mener jeg er bra, forklarer Staude.

Hun får støtte fra Rettberg, som også ser potensielle problemer med de sosiale mediene.

- Det er veldig typisk for sosiale medier at en bare ser dem man liker. Det kan bli et demokratisk problem at man ikke ser meningsmotstandere like godt, sier Rettberg.

Staude understreker at «å være på sosiale medier» ikke handler om å ha en Facebook-side, en blogg eller en Twitter-konto.

- Et medium er bare en kanal. Den må fylles med innhold. Politikere som ikke har noe å si kommer til kort i sosiale medier som ellers, sier Staude.

- Til sitt bruk
Et spørsmål mange stiller seg er hvor viktige de sosiale mediene egentlig er.

- Kanskje er de ikke viktige kanaler ennå, men de som bruker det aktivt har et fortrinn, sier Rettberg.

Hun får støtte fra medieforsker Hallvard Moe ved UiB.

- Skal du nå mange, er Dagsrevyen fortsatt en veldig effektiv kanal. Mange er på Facebook, men ikke alle er venner med politikerne. De ulike mediene har ulike funksjoner. De sosiale mediene er gode arenaer for toveiskommunikasjon, sier han.

Han peker også på debatten om kraftlinjen i Hardanger som går som varmt hvetebrød i BTs debattspalter.

- Alt foregår ikke på sosiale medier, sier Moe.

Synes du politikere bør være på Facebook? Si din mening!