Utspillet fra eurolandenes sentralbanksjef Mario Draghi om at han vil gjøre alt for å hindre at eurosonen bryter sammen, utløste i går hektisk aktivitet i eurohovedstedene og finansmarkedene.

Det var spekulasjoner om en ny gigantisk redningsaksjon for euroen.

Rentene på spansk og italiensk statsgjeld har den siste uken steget til nye rekordhøye nivåer, men falt som en stein etter utspillet fra sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB) under en konferanse i London for to dager siden.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande snakket i går sammen på telefon, og gjentok budskapet fra Mario Draghi.

I en felles uttalelse understreker de to at eurolandene og europeiske institusjoner «må overholde sine forpliktelser, hver på sitt kompetansefelt.»

Lånerenter stupte

Renten på tiårige spanske statslån (statsobligasjoner) som handles i annenhåndsmarkedet, var tidligere i uken oppe i 7,65 prosent. Så høy har renten på spanske statslån aldri vært siden euroen ble innført i 1999.

I går ettermiddag hadde renten falt ett prosentpoeng til 6,64 prosent. Også italienske renter falt.

Børsene i både Europa og USA steg.

Kjøpe opp gjeld

Det som satte fart i børsoppgangen i går var meldingen i den franske avisen Le Monde om at eurolandene og Den europeiske sentralbanken forbereder en ny samordnet aksjon for å hindre at Spania og Italia til slutt må be om krisehjelp hvis renten holder seg høy.

Ifølge avisen vurderer EU-byråkratiet å bruke penger fra det nye permanente krisefondet for eurolandene (ESM) til å kjøpe opp spansk og italiensk statsgjeld.

ESM er på totalt 500 milliarder euro (3700 mrd. kr) og skal avløse det midlertidige krisefondet (EFSF) på 440 milliarder euro som snart er tømt etter krisepakkene til Hellas, Irland og Portugal.

I den tyske sentralbanken Bundesbank ble det i går uttrykt sterk skepsis til planene om å bruke krisefondene til å kjøpe opp statsgjeld i kriserammede euroland.

Mer hjelp til Spania?

Spanias regjering avviser at landet kan komme til å trenge en krisepakke.

Nyhetsbyrået Reuters skrev at det arbeides med en pakke på inntil 300 milliarder euro (2200 mrd. kr) hvis også Spania må ha krisehjelp.

Forrige uke ga eurolandene grønt lys for at skakkjørte spanske banker kan få låne inntil 100 milliarder euro (750 mrd. kr) i krisefondene.

Ingen gresk avklaring

I Hellas fortsetter den politiske tautrekkingen om nye budsjettkutt som kan sikre at landet få utbetalt en porsjon av kriselånet på 130 milliarder euro (960 mrd. kr) fra EU, ESB og Det internasjonale pengefondet.

Landets statsminister Antonis Samaras møtte i går utsendinger fra disse långiverne, populært kalt troikaen.

De har fått seg forelagt hvordan en plan om hvor regjeringen kan kutte for å innfri tidligere løfte om å redusere statsutgiftene og økte inntektene med 11,7 milliarder euro (87 mrd. kr) innen utgangen av 2014. ## Spørsmål & svar

1. Hvorfor må staten i Spania og Italia betale mye høyere lånerente enn andre?

Pensjonskasser, banker og sparefond ser det som risikabelt å låne ut penger til staten i de to landene. For å kompensere for risikoen krever långiverne høyere rente. Tilliten til at de gjør opp for seg er lavere enn for andre land. Eksemplet Hellas skremmer. Der måtte private långivere ta store tap.

2. Hva bestemmer tilliten?

Utsiktene til gjeldsbyrden er sentral. Den måles med offentlig brutto gjeld som andel av samlet produksjon. Hvis långiverne regner seg frem til at andelen vil stige over tid, tas det som et tegn på at utviklingen ikke kan vare. Gjelden kan før eller siden bli for tung å bære, og i verste fall kan lånet gå tapt. Hvis andelen derimot ser ut til å falle over tid, vil det berolige långiverne, som dermed vil være fornøyd med lavere rente.

3. Hva bestemmer gjelds— andelen?

Utviklingen i gjeldsandelen bestemmes av samspillet over tid mellom en rekke størrelser: Renten, gjeldsnivået, veksten i produksjonen og underskuddet i statsbudsjettet, regnet eksklusive renter. Lav rente, høy vekst og stort overskudd i statsbudsjettet vil redusere gjeldsandelen over tid. Høy rente, nullvekst eller fall i produksjonen og fortsatt underskudd i statsbudsjettet, øker gjeldsandelen over tid. Mellom disse ytterpunktene av godt og vondt fins det ulike kombinasjoner av størrelsene for ulike land.

4. Hvordan er gjeld, vekst og renter for Spania og Italia nå?

Situasjonen nå er ganske ulik. Offentlig gjeld er mye høyere i Italia enn i Spania, regnet som andel av produksjonen. For statsbudsjettet er bildet motsatt: Italia har overskudd, regnet eksklusive renter, mens Spania har underskudd. Spania må betale høyere renter enn Italia, men forskjellen er ikke veldig stor. Hvis man gjør forutsetninger for alle størrelsene som bestemmer gjeldsandelen fremover, kan det lages anslag.

5. Hvordan ser anslagene ut for Italia?

Faktisk ikke så verst. Aftenposten har fått seniorøkonom Knut A. Magnussen i meglerhuset DNB Markets til å regne ut gjeldsandelene til 2017, med forutsetninger basert på Det internasjonale pengefondets (IMF) fremskrivinger (se tabellene). Gjennomsnittlig rente på lånene er satt til 6, 4 og 2 prosent for å illustrere betydningen av tillit hos långiverne. For Italia ser bildet relativt lyst ut, særlig hvis de kan oppnå noe lavere rente. Gjeldsandelen kan synke de neste fem årene, eller i verst fall bare stige litt. Italias store styrke er at de har overskudd på statsbudsjettet, regnet eksklusive renter. Svakheten er at gjelden er høy og at IMF spår nær nullvekst i økonomien.

6. Hva med Spania?

Det ser adskillig verre ut. Beregningene fra DNB Markets viser at gjeldsandelen vil stige selv med mye lavere rente enn nå. Slike utsikter uroer långiverne. Med høy rente stiger gjeldsandelen fra 79 prosent i år til over 100 prosent om fem år.

Et hovedproblem for Spania er at de selv etter store kutt har et betydelig underskudd i statsbudsjett eksklusive renter.

7. Men hvis långiverne øker renten, blir jo situasjonen enda verre?

Daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem snakket i et foredrag i 2010 om «snøballeffekten». Når gjelden når et nivå som ikke kan opprettholdes, vil långiverne kreve høyere rente på nye lån. Dermed stiger gjeldsbyrden, og i neste runde øker renten enda mer. Nullvekst i produksjonen forsterker effekten på gjeldsandelen.

Hvis politikerne ikke klarer snu utviklingen, baller dette på seg til staten må reddes av de andre eurolandene og IMF. Det har skjedd i Hellas, Portugal og Irland.

8. Forteller gjeldsandelene hele historien om rente­forskjellene?

Nei. Bildet er mer sammensatt enn som så. Storbritannia har mer gjeld og høyere underskudd enn Spania, og veksten er omtrent like lav. Likevel får den britiske staten låne billig.

Japan har i mange år hatt skyhøy offentlig gjeld, langt over Hellas og Italia. Også den japanske staten får låne billig.

Tillit hos långiverne handler om mer enn utsiktene for gjeldsandelen.