Sørkoreanske elitesoldater aksjonerte fredag mot det kaprede «Samho Jewelery» utenfor Somalia. Åtte pirater ble drept, fem tatt til fange.

Ingen av de 21 gislene om bord var norske. Skipet eies av norske Global Shipsholding 1, som leier det ut til et sørkoreansk selskap.

Piratene som herjer i Aden-bukten utenfor Somalia og Det indiske hav blir stadig mer profesjonelle — og mer aggressive.

Ved utløpet av 2010 var 500 sjøfolk fra 18 nasjoner holdt som gisler av pirater. 54 mennesker er drept de siste fem årene. Den siste uken er to nye skip tatt, og i går ble det danske lasteskipet «Torm Kristina» angrepet av pirater som skjøt mot skipet i timevis.

Milliardindustri

Somaliske sjørøvere mottok 1,4 milliarder kroner i løsepenger i 2010. Også i Bergen betaler rederne dyrt.

— Dette er en stadig økende belastning for våre seilende, og det koster selskapet mye penger, tid og ressurser. Vi bruker flere titalls millioner kroner i året på beskyttelsestiltak, sier Helge Olsen, driftsdirektør i Odfjell SE.

Anna Bowden, forsker og leder av One Earth future (OEF) Foundation sitt såkalte Cost of Conflict Program, har regnet på hva piratproblemet koster verdenssamfunnet.

— Den globale økonomiske kostnaden er minst mellom syv og 12 milliarder dollar pr. år, ifølge våre estimater. I tillegg kommer de enorme menneskelige kostnadene denne kriminaliteten medfører, sier Bowden.

31 millioner pr. skip

I norske kroner tilsvarer det en årlig kostnad på mellom 40 og 70 milliarder kroner.

  • Hver løsepengeutbetaling utgjør gjennomsnittlig 5,4 millioner dollar, eller 31 millioner kroner.
  • I fjor håvet piratene inn 238 millioner dollar i løsepenger. Det utgjør nesten 1,4 milliarder kroner.
  • I tillegg kommer forsikringsutbetalinger, utgifter til marinefartøyer, sikkerhetsutstyr, rettsforfølgning og omdirigering av skip (se grafikk).
  • Særlig i Somalia er piratvirksomhet en storindustri som er ekstremt lukrativ og meget godt organisert. Problemet er mye verre i år enn i fjor, og det skyldes nok at mange har sett den fantastiske økonomien i dette, sier Arild Nodland, leder av analysefirmaet Bergen Risk Solutions.

Ingen våpen hittil

Det store spørsmålet i bransjen for tiden er om skipene som går gjennom piratutsatte områder skal bevæpnes, enten ved å utstyre mannskapet med våpen eller bevæpnede vakter.

— Vi som rederi må nå vurdere alle muligheter. Sikkerheten til mannskapet kommer i første rekke, sier Jan Pedersen, administrerende direktør i K.G. Jebsen Skipsrederi.

Også Westfal Larsen har hittil vært restriktive på grunn av faren for å sette mannskapet i fare.

— Rederiforbundet mener det er hjemmel i loven, og ingen forsikringsselskap nekter oss å bevæpne. Vi vurderer bevæpning, men før det eventuelt blir aktuelt kommer vi til å gjøre en undersøkelse blant våre kapteiner, sier Stig Hilland, driftssjef i Westfal Larsen Management AS.

Odfjell-direktør Helge Olsen har inntrykk av at flere og flere benytter væpnede vakter fra private vaktselskaper.

— Situasjonen er forverret, det er flere tilfeller av skyteepisoder og området piratene opererer i er utvidet. Det betyr at vi må videreutvikle våre tiltak, sier han.

- Helt utelukket

Grieg Shipping har allerede tatt et standpunkt:

— Våpen er ikke et alternativ. Det er helt utelukket at våre egne folk skal håndtere våpen, sier Henry Svendsen, administrerende direktør i Grieg Shipping.

GC Rieber Shipping AS har ikke hatt skip i området på lenge, og har ikke hatt problemstillingen på bordet.

— Vi ser at tilbøyeligheten til å bruke væpnede vakter er økende. Det økte fokus på problemstillingen gjør at det stilles mer krav fra sjøfolkene til rederiene om å være proaktive. Det at mange opplever å «måtte» bevæpne seg for å kunne seile et skip er uansett ikke en holdbar situasjon på sikt, og vi må kunne forvente mer engasjement fra politiske myndigheter, sier Arnstein Øvsthus.

- Anbefales ikke

Formann i Bergens Rederiforening, Erik Thulin, ytrer forståelse for frustrasjonen til rederiene som må forholde seg til pirattrusselen på daglig basis.

— Men bevæpning er en veldig barriere, og det er ikke noe vi anbefaler. Per i dag blir det å ta loven i egne hender, sier han.

I fjor sommer sendte OdfjellSE en forespørsel til politimyndighetene i både Hordaland og Singapore for å få avklaring på spørsmålet om bevæpning.

Norske myndigheter har ennå ikke tatt stilling til om bevæpning er akseptabelt i henhold til norsk lov.

  • Vi jobber for tiden med et høringsbrev om forslag til forskriftsendring i våpenforskriften, sier kommunikasjonsrådgiver i Nærings- og handelsdepartementet, Sandra Clark.