Les også:

EU-kommisjonen mener gamle Oslo Sporveier (nå Kollektivtransportproduksjon AS, KTP) må tilbakebetale 800 millioner kroner til kommunekassen i Oslo. Kommisjonen er kommet frem til at kommunen i 2004 ikke gjorde rett da den reddet sitt heleide kollektivselskap fra en pensjonsregning på flere hundre millioner kroner. Årsaken er EØS-avtalens regler om statsstøtte, som skal sikre konkurranse på like vilkår, også i kollektivtrafikken.

Det kom frem da EFTA-domstolen i Luxembourg i forrige uke avholdt muntlig rettshøring i en ankesak som i verste fall kan føre til kaos i kollektivpolitikken i hovedstaden.

Det er det lille busselskapet Konkurrenten.no som har anket en avgjørelse i EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA inn for EFTA-domstolen. Konkurrenten.no hevder at KTP har brukt skattebetalernes penger til blant annet prisdumping på en bussrute til Sørlandet, gjennom selskapet Lavprisekspressen.

ESA slo fast at KTP har mottatt ulovlig støtte, men at pengene ikke må betales tilbake. Og Konkurrenten.no får på visse punkter full støtte av EU: EU-kommisjonen mener KTP i stedet for å bli berget med en engangsutbetaling, må kreve høyere priser i fremtiden for å dekke sine pensjonsforpliktelser. Kommisjonens jurist, Tim Maxian Rusche, illustrerte saken slik:

— Siemens selger vaskemaskiner på 1990-tallet mens de antar at pensjonskostnadene er x. Hvis de i ettertid, i år 2000, ser at det de trengte til pensjonskostnader ikke var x, men x pluss 800 millioner, kan de ikke gå ut til alle som har kjøpt vaskemaskin de siste ti årene og kreve ti euro ekstra fra hver av dem. Selskapet må gjøre opp for underdekningen gjennom å tilpasse sin fremtidige prispolitikk.

Høye kostnader kan i verste fall bety slutten for enkelte selskaper, poengterte han.

— Hvis du er i et åpent marked og ikke kan øke prisene på billetter eller i anbud, må du kanskje som selskap bli nødt til å trekke deg ut av markedet.

KTP fremholdt i retten at et negativt utfall av saken kan fremtvinge salg av eiendeler eller låneopptak for å finansiere tilbakebetalingen til eieren, Oslo kommune.

Prisene er verre med: Betalingen til KTP fastsettes i anbud som bestillerselskapet Ruter legger ut. KTP kan derfor ikke på kort sikt sette opp prisen. Fra 2008 har alle busskontrakter i Oslo vært satt ut på anbud, og kontrakter er inngått. Eventuelle fremtidige prisøkninger vil dessuten måtte stå seg i konkurranse med de private selskapene som gjerne vil vinne bussruter i Oslo og som ikke har gamle pensjonsregninger å betale.

En kostnadsøkning hos KTP vil derfor ikke automatisk slå ut i høyere billettpriser for reisende i Oslo. I stedet risikerer KTP å miste kontrakter. Billettprisene bestemmes til syvende og sist av bystyret i Oslo.

Kommunikasjonsdirektør Merete Agerbak-Jensen i KTP sier det fortsatt er langt frem før en dom og ny behandling i ESA eventuelt medfører en millionsmell.

  • Hvis det skulle skje, må vi finne en praktisk løsning på det. Det er ikke noen aktuell problemstilling at kollektivtrafikken i Oslo går konkurs. Da går det dårlig med byen, sier hun.

Hun sier det er mange kommuner som har reddet sine selskaper på denne måten opp gjennom årene.

— Foreløpig venter vi i spenning på konklusjonen og den videre behandlingen, sier hun.

KTP omtalte den såkalte «ESA-saken» i sin årsberetning. Der anslås risikoen for et nederlag til å være liten. KTP fikk i fjor et overskudd etter skatt på 330 millioner kroner. Men det er ikke driften som er så lukrativ: Selskapet har inntektsført 340 millioner kroner nettopp fra konsernets pensjonsordning.

Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) overdrev pengemangelen i sin pensjonsordning. Det trakk Konkurrenten.nos prosessfullmektig, Jon Øyvind Eide Midthjell frem under behandlingen av ankesaken i EFTA-domstolen.

Konkurrenten.no mener Oslo kommunes kapitalinnskudd på 800 millioner kroner i 2004 gjorde gamle Oslo Sporveier i stand til å gå inn i nye markeder og dumpe prisene, særlig på Konkurrenten.nos hovedstrekning, Oslo-Kristiansand.

  • Underdekningen ble aldri gjenspeilet i KTPs regnskaper før KTP plutselig anslo at de trengte 800 millioner kroner i 2004.
  • Ett år etter at de hadde fått kapitalinnskuddet, sendte KTP ut en pressemelding ut om at de hadde konkurranseutsatt pensjonsordningen og frigjort 485 millioner kroner. Med andre ord hadde KTP mest sannsynlig grovt overdrevet underdekningen i pensjonsordningen, sa Midthjell i retten.

På spørsmål fra dommerne om hvordan dette kunne ha seg, poengterte KTPs advokat, Gaute Sletten, at prisnedgangen de fikk etter omleggingen var å sammenligne med prisavslagene folk flest får når de flytter sine innbo- og reiseforsikringer de første årene, men at kostnadene deretter stiger kraftig.