I mange europeiske land heves nå pensjonsalderen betraktelig for å styrke økonomien og redusere offentlige utgifter.

Norge får en ny pensjonsordning fra januar 2011, som har som overordnet målsetting å holde folk lenger i arbeid.

Økonomene har lenge advart om trusselen ved Europas aldrende befolkning. Professor Steinar Strøm sa senest i vår at nordmenn burde stå i jobb til de var 75 for at økonomien skal være bærekraftig i fremtiden.

Men med finanskrisen som utløsende faktor har advarsler nå blitt til handling. Vi har nådd et vendepunkt.

Betyr det at pensjonsalderen har nådd bunnen i den europeiske velferdsstaten?

Ja, tror forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) og ekspert på pensjon, Axel West Pedersen.

— Jeg tror vi vil se at pensjonsalderen nå kryper oppover. Man opplever jo en økende levealder i de fleste land, sier han.

— Når vi lever lenger så må vi akseptere å jobbe lenger.

Gullgenerasjonen

Dagens generasjon unge eldre er dermed sannsynligvis de største vinnerne i pensjonslotteriet.

Det er Flemming Rasmussen fullstendig klar over, og syntes utviklingen nå går i riktig retning.

— Min generasjon har hatt det bra. Vi har vært med på oppturene i Norge, og jeg er helt uenig at hvem som helst skal kunne ta AFP. Den var ment for sliteyrkene. 67 år er en grei alder å jobbe til, sier Flemming Rasmussen.

Ved utslaget til hull én hos Bergen Golfklubb puster 57-åringen ut. Han lader kanonen. Klunk!

— Litt lang, konstaterer han.

Fysioterapeuten har vært selvstendig næringsdrivende i 32 år og ser for seg å jobbe til han blir 65.

— Jeg tenker mye på pensjonen, og har rådgivere som hjelper meg med å finne gode pensjonsløsninger, det være investeringer i fond eller annet, sier golfentusiasten.

Han utdyper:

— Jeg får meg både den gamle og nye pensjonsordningen, men føler meg usikker på hvordan de offentlige ordningene ser ut når jeg er 67 år. Det er ti år til, sier Rasmussen. Han fisker opp den lille hvite golfballen ut av koppen.

— Par, smiler han.

Rikdom kjøper tid

Men sliterne som Rasmussen snakker om er ikke nødvendigvis de som vil gå tidligst av i fremtiden. Tvert imot, ifølge pensjonsforsker West Pedersen

Når vi blir rikere og rikere ønsker vi å ta ut mer av vår rikdom i fritid, observerer han.

— Vi har åpnet for en mer fleksibel pensjonsalder, og vi vet ikke helt hvordan folk vil reagere på det. Man kan imidlertid tenke seg at det vil være lettere å gå av tidlig for dem som føler seg så rike at de kan velge å gå selv om de må betale for det selv.

Dermed får man en nær reversering av dagens situasjon.

— I dag står folk med høyere utdanning lenger i jobb – de rike står lenger i jobb enn de «fattige». I fremtiden vil det gjerne bli slik at det er de som har penger som kan gå av tidlig, mens de som føler at de ikke har råd til det, vil måtte stå løpet helt ut, sier West Pedersen.

Forskeren mener eventuell høy arbeidsledighet kan komme til å bremse hevingen av pensjonsalder i perioder.

— Det kan føre til en nedgang, men bare midlertidig.

Unge bør tenke pensjon

Flemming Rasmussen legger putteren tilbake i bagen og triller til hul to.

Fysioterapeuten har en sønn på 27 år og en datter på 23 år. Han forteller at de ikke tenker på pensjonen sin, men tror det hadde vært lurt.

— Det er vanskelig å få unge mennesker til å tenke på pensjonen. Det er så langt unna i tid. Men mitt råd til unge i dag er å tenke på det, og spare. Den yngre generasjonen vil ikke ha like bra pensjonsordninger som min generasjon har.

Ballen blir plassert på peggen, utpust, swing, midt på fairwayen. Nok en gang gull for etterkrigsgenerasjonen.

— Pensjon er viktig, men golf er det viktigste, sier han og ler.

Skummer fløten

— Etterkrigsgenerasjonen skummer fløten av Norges økonomi, sier Stephan Ludvigsen.

Sammen med Bjarte Landaas, Christoffer Solheim og Frode Johannsen venter de på utslaget ved hull to.

Karene er i midten av 30-årene og innrømmer at pensjon er noe de helst vil unngå å tenkte på.

— Det eneste som er helt klart er at jeg tenker å ha et hus i Spania, forteller Solheim.

Og selv om de sparer penger, innrømmer de at kapitalen så langt går til andre ting.

— Det er fortsatt litt langt frem i tid, mener Johannsen.

— Man tenker vel litt på det av og til, utbryter Landaas, som utdyper:

— Tror de fleste av oss er forberedt på at vi må jobbe lenger enn våre foreldre. Jeg er forberedt på det. Så lenge helsen er god ønsker jeg å jobbe, sier han

Hvordan får du det som pensjonist? Bruk kommentarfeltet.