— Det baller på seg. Selv det som kan se ut som en beskjeden vekst pr. år blir mye når en ser på mange år i sammenheng, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård. Han har regnet ut at timelønnen reelt sett økt med 65 prosent de siste 30 årene.

Hvis all vekst i reallønnen fra 1981 til 2011 hadde vært tatt ut i mer fritid, kunne vi klart oss med å jobbe tre dager i uken, viser utregningene fra LO. Med lønnsnivå som i 1981 kunne Norge lett ha innført sekstimersdagen. Reallønn er lønn minus prisvekst.

På øre-nese-hals-avdelingen på Lovisenberg Diakonale Sykehus er operasjonssykepleier Anne Ødegaard (53) i ferd med å klargjøre en av operasjonsstuene. Hun var ferdig sykepleier i 1981, og har vært på Lovisenberg i alle år etterpå. Hun har fulgt med reallønnen oppover akkurat i de årene LO har regnet på.

— Jeg husker de første feriepengene mine gikk til å kjøpe TV. Etterpå var det minimalt igjen av pengene, forteller hun.

Mye av det materielle var annerledes for 30 år siden.

- I feriene var det enten telttur eller å låne hus av kjente i Danmark. Det var ikke snakk om å gå ut og ta en pils eller spise på restaurant. I min vennekrets var det snakk om å drikke alkohol kanskje én gang i året. Nå er det vin omtrent hver helg, sier hun.

Skaper mer

Veksten reallønnen er uttrykk for at vi har økt effektiviteten i økonomien, og at prisene på mange varer har steget lite, eller til og med sunket i pris. Av mange grunner skaper vi mye større verdier pr. time enn i 1981. Noen bedrifter og næringer har gått under, mens helt nye og mer betalingsdyktige næringer har vokst frem.

Ødegaard sier at mat og klær var mye dyrere før, regnet i forhold til inntekten.

- Vi har fått mye bedre kjøpekraft. Vi reiser på dyrere ferier, og utenom ferien drar vi på helgetur til europeiske storbyer. Det er en veldig forskjell på 30 år, sier hun.

Vekst i reallønn pr. time kan arbeidstagerne ta ut på to måter: Økt årslønn til samme arbeidstid eller mer fritid til samme årslønn. Ødegaard har ikke vurdert å ta ut mer av lønnsveksten som fritid.

- Jeg trives på jobben, og tar lønnen, sier hun.

Rett på hyttaVed å ta ut all lønnsvekst etter 1981 som mer fritid, kunne folk flest dratt på hytta onsdag ettermiddag. Skjønt det er ikke så sikkert likevel. Mange færre ville hatt hytte å dra på.

— Hvis folk hadde tatt ut lønnsveksten i kortere arbeidstid, var det nok få som ville hatt råd til en fin ny hytte. En må velge mellom mer fritid eller materielle goder, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Kaken til fordeling vil bli mye mindre med mer fritid.

- Med tre dagers arbeidsuke ville det samlede tilbudet av arbeidskraft blitt mye mindre enn i dag, og samlet produksjon ville vært mindre. Vi ville fått mindre til privat forbruk, men kanskje enda viktigere ville det ført til sterk reduksjon i det offentlige tjenestetilbudet, sier Holden.

Noe av veksten i kjøpekraft er faktisk tatt ut i kortere arbeidstid, det vil si mer fritid. I 1987 gikk vi fra 40 timers uke til en normal arbeidsuke på 37,5 timer, og i årene 2001- 2002 fikk vi en ekstra ferieuke.

Bedre og bedre

LOs tall viser at veksten i reallønn pr. time har vært økende over de tre siste tiårene:

På 1980-tallet steg den med 1 prosent i årlig gjennomsnitt. På 1990-tallet steg den med 1,5 prosent På 2000-tallet steg den med hele 2,5 prosent. Reegård i LO sier årene etter 2000 har vært "utrolig bra" for norske lønnstagere.

— Det skyldes en kombinasjon av bra politikk, fornuftige lønnsoppgjør og en verdensøkonomi som har vært gunstig for Norge. Den sterke veksten i Kina har stimulert verdensøkonomien og økt prisen på råvarer Norge selger mye av. I tillegg har prisveksten vært lav på grunn av stadig mer billig import fra Kina, sier han.

Venter moderat oppgjør

Sykepleier Ødegaard venter seg et moderat lønnsoppgjør denne våren.

- Det blir vel de som jobber i oljenæringene som får mest, sier hun.

Men noe er blitt strammere på 30 år.

- Da jeg begynte som sykepleier, var det de glade 1980-årene på sykehusene. Det var ingen budsjetter å forholde seg til på avdelingene, og pengesekken var uuttømmelig, sier hun.

Slik er det ikke lenger.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no