Da obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ble innført i 2006, tegnet Holes bedrift Speil & Ramme AS pensjonsforsikring for ham og de syv andre ansatte. Rundt en million nordmenn har i dag OTP, og de aller fleste private arbeidsgivere har valgt innskuddspensjon. Så også Hole.

– Til å begynne med valgte jeg moderat risiko. Bare 30 prosent av midlene ble plassert i aksjer. Men i 2009 økte jeg andelen aksjer til 80 prosent, og det har jeg tjent godt på de to siste årene, sier Hole.

Det er to hovedformer for tjenestepensjon. Såkalt ytelsesbasert pensjon innebærer at den ansatte får en viss prosent av lønnen når hun går ut av arbeidslivet. Da er det bedriftens ansvar å sette av nok penger til at forpliktelsene blir oppfylt.

Svært få velger selv

Men ved innskuddspensjon, som nesten alltid blir valgt for nye ordninger, er ansvaret flyttet over på arbeidstakeren. Størrelsen på fremtidig pensjon blir helt og fullt bestemt av hvor mye penger som blir satt inn, og hvilken avkastning de får. Men svært få arbeidstakere ser ut til å være klar over det ansvaret de selv har.

– Vi ser at i vår kundemasse er det bare tre prosent som har gått inn og aktivt endret investeringsvalget på sin innskuddsbaserte pensjon, sier regiondirektør Ketil Sæthre i Vital Forsikring.

Bildet er omtrent det samme i Storebrand.

– Rundt fem prosent av dem som sparer til innskuddspensjon har gått inn og endret sin investeringsprofil etter at de ble medlemmer, sier direktør Jan Otto Risebrobakken.

5,6 prosent har høy risiko

Systemet er slik at når pensjonsordningen etableres er det bedriften som velger en startprofil for alle ansattes pensjonskonto. Som oftest er det en profil med moderat risiko. Og der blir de fleste ansatte også liggende, fordi de ikke er seg bevisst at de kan velge en annen risikoprofil.

Slik er fordelingen av Vitals kunders risikoprofil:

Bare 5,6 prosent har høy risiko (80-100 prosent aksjeandel)

43,9 prosent har moderat risiko (50 prosent)

31,4 prosent har lav risiko (30 prosent)

17,7 prosent har veldig lav risiko (under 30 prosent aksjeandel)

Men lav aksjeandel kan vise seg å være en stor feil når de en gang blir pensjonist. Beregninger Vital har gjort viser at de som velger den mest forsiktige linjen kan gå glipp av millionbeløp i fremtidig pensjon (se undersak).

Den fellen vil ikke Eirik Hole (47) gå i. Han eier selv firmaet, og viser rundt i butikken i Øvregaten der innrammet kunst, speil og rammer fyller veggene omtrent like tett som sommerturistene dekker Fisketorget.

– Når jeg gir meg, kan jeg jo selge firmaet, og la det bli en del av pensjonen. Men jeg regner med å jobbe 20 år til, og vil heller gjøre det på en annen måte.

Taper på reformen

Han er født i 1963, og tilhører det første kullet som fullt og helt kommer inn under ny folketrygd etter pensjonsreformen.

– Jeg fikk sjokk da jeg på et kurs forsto hvordan det rammer meg. Jeg har tyve år med høy inntekt, og ville etter det gamle systemet fått maksimal folketrygd. Nå er det satt strek over hva det jeg har betalt inn i disse årene skulle gi meg rett til. Det var da jeg skjønte det, jeg bestemte meg for å få maksimalt ut av OTP-ordningen som vi har tegnet for de åtte ansatte i firmaet.

Velger maksimal risiko

Da Hole i 2009 han bestemte seg for å flytte mye mer av pensjonsmidlene til aksjer, traff han nesten børsbunnen etter finanskrisen. Han fikk full glede av oppturen. Ved å flytte pengene fra Vital 30 til Vital 80, steg avkastningen det ene året med 32,1 prosent mot ellers 16 prosent. I 2010 steg verdien med 13,5 prosent, mot 8,4 prosent med den gamle sammensetningen.

– Mitt råd til unge i 25–30 års alder er å gå maksimalt i aksjer. Høy risiko gir høy avkastning når du er langsiktig. Så kan de heller redusere risikoen noe når de nærmer seg 50. Personlig vil jeg ta maksimal risiko enda i mange år, i håp om å ta igjen noe av det jeg har tapt på omleggingen av folketrygden.

Store forskjeller på avkastningen

De tre mest vanlige profilene folk velger er satt sammen med sparing i 30, 50 eller 80 prosent aksjer.

– Vi har beregnet at forventet årlig avkastning for dem som velger høyest andel aksjer over tid øker med vel 1,5 prosentpoeng i forhold til dem som velger den laveste andelen. Det er viktig å presisere at dette er over en lang tidsperiode. På kort sikt kan avkastningen svinge mye, sier regiondirektør Ketil Sæthre i Vital Forsikring.

Som eksempel viser Sæthre hvordan dette vil slå ut for en person som tjener 600.000 kroner i året, har 30 år igjen til pensjon, og har en innskuddspensjon med innbetaling 5 prosent av lønn mellom 1G og 6G, som øker til 8 prosent mellom 6G og 12G.

–  I dette eksempelet vil pensjonskapitalen etter 30 års sparing øke til 4,15 millioner kroner med lav aksjeandel, mens den vil øke til 5,5 millioner med den høyeste aksjeandelen. Den forventede meravkastningen på 1,8 prosent årlig, vil altså utgjøre hele 30 prosent mer pensjonskapital den dagen du skal begynne utbetalingen, sier Sæthre.

For innskuddspensjon kan kundene velge over hvor mange år vedkommende ønsker pensjonen utbetalt, minimum 10 år og minst til de fyller 77 år. En kapitalforskjell på 1,35 millioner kroner vil altså kunne bety over ett hundre tusen kroner mer i årlig pensjon hvis personen velger en relativt kort utbetalingsperiode.

I dette eksempelet er det ikke tatt hensyn til den automatiske nedvektingen av risiko i årene før fylte 67 år som alle livselskap praktiserer.

– Det er viktig å være klar over at en pensjonsprofil med mye aksjer, ikke bare øker sannsynlig avkastning, men også gir økt risiko. Generelt anbefaler vi derfor at kunden velger en høy eller middels aksjeandel hvis hun eller han har lenge igjen til pensjonsalder, sier Sæthre.

Har du sikret aldredommen? Fortell i diskusjonsfeltet under.