— Vi er ofte innom her. Spesielt når de har gode tilbud, forteller Marita Rysjedal fra Indre Arna.

Ved siden av henne skubber datteren Ina Malene Rysjedal (5) en bitteliten handlevogn som er overfylt med pizza, fenalår og – ikke minst – påskesnop.

Sekunder senere er Ina Malene mest opptatt av å tegne hjerter i journalistblokken. Deretter slår hun hjul mellom matvarehyllene. Med 2100 kvadratmeter salgslokaler er det nemlig god plass i Coop Extra-butikken på Nyborg i Åsane.

Slutt på kraftig vekst

— Jeg tror dette er fremtiden. Kundene liker det mer romslig, sier butikksjef Kjetil Kårstad.

Omsetningen økte med 20 prosent da butikken la om fra Coop Mega til Coop Extra for halvannet år siden. Med i overkant av 5500 varesorter finner kundene også det meste de trenger. Det gjør at mange velger å ta storhandelen sin her.

— Vi har nok rundt 50 prosent av omsetningen vår i helgene, sier Kårstad.

I dag er det 32 Coop Extra-butikker i Norge. Ytterligere 30 er under planlegging.

Mens Coop Extra har like mange varer som Mega-butikkene, er det langt færre ansatte. Dermed reduseres driftskostnadene.

Det kan komme godt med. Etter flere år med sterk vekst møter dagligvarebransjen nå motstand.

— Det siste halvannet år har vi sett en stagnasjon i omsetningsutviklingen som du må langt tilbake for å finne tilsvarende til, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop.

Ekstra stor Kiwi

For Hordalands del har de siste fem årene likevel vært sterke for dagligvarekjedene. Fra 2005 til 2010 økte omsetningen med godt over 30 prosent, mens antall butikker falt i Hordaland og var uendret i Bergen (se grafikk).

Men den avtakende veksten i fjor gjør at kampen om dine penger nå tilspisses. Rimi er midt inne i en total rehabilitering av sitt butikkonsept. Andre aktører gjør som Coop og tenker større.

— Vi bygger gjennomgående større butikker i dag enn tidligere, sier informasjonsrådgiver Tormod Sandstø i Norgesgruppen.

Rema 1000 har også hatt suksess med de store butikklokalene de overtok fra Lidl. Disse er blant de mest lønnsomme i Rema 1000-systemet.

Over sommeren slår Kiwi på stortrommen når de åpner en "Kiwi XL" i Drammen. Butikken er et prøveprosjekt, og vil ha et salgsareal på 2700 kvadratmeter.

— Vi ønsker å ta mer av weekend- og storhandelen. Det skal lønne seg å handle stort, sier kjedeleder Per-Erik Burud i Kiwi.

Dersom etableringen lykkes, kan det ifølge Burud over tid være rom for 10–15 XL-butikker i Norge.

Burud understreker imidlertid at hverdags- og suppleringshandelen fortsatt vil være bærebjelken for Kiwi.

Færre og større handleturer?

Ifølge Aftenposten er det flere butikker pr. innbygger i Norge enn i noe annet europeisk land.

— Vi er blant dem i Europa som handler oftest. Gjerne 3-4 ganger i uken, forteller dagligvareanalytiker Geir Myklebust i Balanza.

Ettersom de nye, store butikkene gjerne ligger utenfor bysentrene, ligger det en antakelse bak etableringene om at kundene i større grad vil gjøre storinnkjøp.

— Det blir veldig spennende å se om norske forbrukere vil omstille seg til det som nå er i ferd med å skje, og handle sjeldnere. Jeg tror en slik utvikling vil være en fordel for forbrukerne, sier Myklebust.

Ifølge analytikeren er det fremdeles marked for flere "mini hypermarked"-butikker av typen Coop Extra.

- Driften som teller

Selv om kjedene går for større butikker, er de ikke overbevist om at det alltid er størrelsen som teller.

— Jo større enheter, jo lavere marginer kan du leve med pr. omsatt vare. Men det er ikke entydig at store butikker gjør det bedre enn små. Det kommer an på kjøpmannskapet og hvor god driften er, sier Bjørn V. Kløvstad i Coop.

Coop Obs! er Norges eneste hypermarkeder. Disse er i snitt rundt 5000 kvadratmeter og har over 20.000 varelinjer. Kløvstad tror likevel ikke at det vil bli mange flere Obs!-butikker.

— Norge er et lite land, og med tanke på befolkningstetthet er det ikke plass til mange Coop Obs!-er, sier han.

Vil du ha større matvarebutikker? Si din mening.