- Jeg merker det på vennene våre. Av guttegjengen på 20, er det bare to som ikke kommer fra samme sted, sier Andreas Overaa (22).

Mens påskeroen har senket seg på juridisk fakultet i Bergen, sitter han og kompisen Andreas Killingstad (22) og leser til eksamen.­ De to jusstudentene kommer fra Bekkestua i Bærum, en kommune som er godt ­representert på jusstudiet i byen.

ØSTLANDSBØLGE: Dette er topp fem-listen over hvor jusstudentene ved Universitetet i Bergen kommer fra. Siden 2004 har andelen fra Østlandet økt noe voldsomt. GRAFIKK: Knut Hjortland

Mer enn 22 prosent av alle studentene hadde hjemsteds­adresse Oslo eller Bærum under fjorårets opptak — et ørlite hakk over Bergen (se grafikk).- Det er en overvekt av oss på studiet. Det er mange kjente ansikter hjemmefra her, sier ­Killingstad.

Minoritet ble majoritet

For ti år siden fantes det knapt en student fra Bærum på juridisk fakultet i Bergen. Andelen fra Oslo var på knappe fem prosent. Samtidig har opptakskravene steget kraftig, og studiet er ett av de vanskeligste å komme inn på i landet.

Enda lenger tilbake var rettsvitenskap et åpent studium. Mange hadde svake karakterer på videregående, men kom inn på jussen og blomstret. Eksempel­vis var mange av dagens mest fremtredende advokater kritiske og radikale 68-røster i sin tid. Se sak med advokat Dag Steinfeld!

- Flere ville ikke hatt sjanse til å komme inn i dag, men har farget faget på en usedvanlig bra måte. De har vært viktige ­stemmer, sier Halvard Fredriksen, professor i Europarett.

Han har undervist studenter ved juridisk fakultet i Bergen de siste ti årene, og er bekymret for «generasjon lydig» - flinke og hardtarbeidende studenter, som er mer opptatt av hva de får på eksamen enn å stille kritiske spørsmål.

- Før var disse flinkisene en minoritet, men nå er de blitt den typiske jusstudent, sier ­Fredriksen.

Homogene tanker

Utviklingen er blitt tydeligere etter­som inntakskravene på ­jussen både i Bergen og Oslo er blitt høyere, mener han. Det har også har ført til en kraftig økning av studenter fra Oslo og Bærum.

- Studiet utdanner folk til maktposisjoner i samfunnet, og det er ekstra bekymringsfullt hvis profesjonene preges av homogene grupper av flittige studenter med lik, sosial bakgrunn fra de store byene, sier Fredriksen.

Han understreker at han ikke har noe imot studenter fra Oslo og Bærum, men konstaterer at studiet har økt i både status og inntakskrav.

- Det er et symptom på at ­jussen er blitt et prestisje­studium, legger han til.

Kompisene fra Bærum forteller­ om et voldsomt karakterpress.

- Det er et høyt nivå med mange ambisiøse folk. Man vil ikke være dårligere enn dem man bor med eller trener med, sier Andreas Overaa.

Les også:

Mindre mangfold

Dekan Asbjørn Strandbakken mener studentene alltid har vært opptatt av karakterer. Han kunne likevel ønske seg et differensiert opptakssystem.

- Det er klart vi kunne tenkt oss opptaksprøver. Da ville man tonet ned andelen skoleflinke og tatt inn dem som hadde anlegg for faget. Det ville imidlertid kostet oss vesentlig, og vi har ikke tenkt å bruke penger på det, sier han.

Desto mer vi rettsliggjør samfunnet, desto viktigere blir jussen

Strandbakken er også bekymret for kjønnsfordelingen. I dag er omtrent 70 prosent av alle på jussen jenter.

- Det var veldig uheldig den gangen vi bare hadde menn, men det kan være like uheldig å ha bare kvinner. Vi kunne tenkt oss et bredere lag av samfunnet, og det er på tide at den utrolig skjeve kjønnsbalansen i høyere utdanning blir et politisk spørsmål, sier dekanen.

Professor Halvard Fredriksen etterlyser et større samfunnspolitisk engasjement fra dagens «flinkis-studenter».

- Desto mer vi rettsliggjør samfunnet, desto viktigere blir jussen. Det trengs et mangfold av jurister med ulike oppfatninger og forskjellige brytninger, mener han.

- Hva med dere som under­viser, har ikke dere et ansvar for å pirre denne siden av studentene?

- Jo, så absolutt. Vi må bare ta selvkritikk, men vi prøver.