Si ost, så får du i disse dager sure miner. Osteimportører og connaisseurer innen fransk ystekunst er opprørt over at importert ost får høyere toll. Det vil si, Regjeringens beslutning om å endre reglene fra neste år dreier seg egentlig ikke om høyere tollsatser, men en overgang fra en toll basert på et fast antall kroner pr. kilo ost til en toll basert på prosenten av ostens verdi. Blir osten dyrere hos utenlandske produsenter, kommer et tilsvarende påslag i tollen.

Industriost

Hensikten er klarere enn klagekoret makter å se: Nyordningen er temmelig presist designet for å forsvare 4000 norske melkebønders levering av råvarer til norsk osteproduksjon, et mottrekk for å regulere et formidabelt ras av importert industriost fra EU, særlig Danmark.

Regjeringens omlegging handler ikke om at den utsøkte roqueforten skal bli dyrere, men om en liten hindring for bulkimport av ost som matindustrien selger som pizza— og matpakkeost. Dette i konkurranse med for eksempel Norvegia.

Og det blir bedre: En reell tolløkning kommer kun på to av hele 14 grupper ost, såkalt faste og halvfaste. Men av hensyn til oss som de siste årene har lært å kose oss med den italienske fastosten parmesan i matlagingen, er det gjort unntak for den. Takk for det. Samme matglade hensyn er tatt til blant andre fransk roquefort.

Gorgonzola (som jeg selv foretrekker av typen picante, nokså stinkete og bløt, gjerne med en dekantert Piemonte-vin som følge) skjer det ingenting med. Nada.

I tillegg finnes en helt tollfri kvote på 7200 tonn, mer enn all spesialost vi spiser i dag. Så hvorfor klages det rundt ostefatet? Og hvem er det egentlig som klager?

I går sto ostebutikkene og importørene i den hippe Mathallen frem med en liste over hvilke oster som rammes, og som de hevder blir for dyre til å selges, selv der. Og det var... engelsk cheddar! De få andre nisjeostene som blir litt dyrere kan jeg knapt skrive navnene på, og absolutt ikke uttale. Volumet av importen er forsvinnende.

Gigantiske aktører

Videre til det som virkelig er muggent: De som har faktisk interesse av å motarbeide ostetollen, er gigantiske aktører som Rema 1000 og Coop. De vil importere billigst mulig fra storeksportører som Danmark - og dermed bidra til prispress på norske bønder, som igjen fører til utarming av norsk landbruk. Og, om jeg tør si det, mindre satsing på norske kvalitetsoster, som gourmeter de siste årene har skrytt så mye av. Importen er oftere av helt udefinert opphav, industrielle osteetterligninger.

Det er synd å se osteelskere la seg bruke av slike krefter. La meg legge til at i høst er prisen på ost i butikk plutselig gått opp med fem prosent. Butikkene legger altså på prisen før de nye reglene er trådt i kraft.

Kritikken mot tollen fremstår som ubegrunnet klynking. Av folk som liker fin ost, folk med høy utdannelse og betydelig kulturell kapital, hadde jeg ventet mer.