– Jeg har nå disse posene, og forsøker å legge alt riktig. Men jeg synes ikke alltid det er så enkelt. Jeg blir ofte i tvil om hva som skal i plast og hva som skal i papir, sier Bodil Hetty Arveng.

Hun er ikke alene, og særlig ikke på Fagerborg. For de siste tallene viser mer feilsortering i 2011 enn året før.I prøvene Renovasjonsetaten har gjennomført, er bare 23,2 prosent av plast— og matavfallet riktig sortert, det vil si at de er havnet i sine respektive blå og grønne poser. Fagerborg er dårligst av de kontrollerte områdene.

Langt fra målene

Og satsingen på det nye sorteringsregimet har vært stor. Nye sorteringsanlegg til milliarder av kroner. Massive budsjettoverskridelser. Store informasjonskampanjer. Kraftig økning i søppelavgiften. Egenutviklede poser utstyrt med hull sånn at grisete plast ikke kastes rett i posen.

Likevel er resultatene fra undersøkelsen langt fra den foreløpige målsettingen om 50 prosent materialgjenvinning innen 2014.

– Det er ikke heldig, konstaterer Marianne Borgen (SV), leder i bystyrets miljøkomité.

– Har ikke tid til poser

Blant dem i området som absolutt ikke gjør slik Renovasjonsetaten ønsker, finner vi NRK-profil Knut Borge.

– Denne kildesorteringen interesserer meg midt på ryggen. Jeg har ikke tid til å holde på med de greiene der, med grønne og blå poser, sier Borge, som presiserer at han riktignok sorterer glass.

– Men jeg føler dette systemet er noe myndighetene har tredd nedover hodene våre, mens de gir blaffen selv, sier Borge.

Therese Saur er på sin side skuffet over sitt nærmiljø.

– Jeg synes selv jeg er veldig flink, og er litt overrasket, for jeg synes det er godt lagt til rette for gjenvinning her. Det har også vært en ganske intensiv kampanje for å få folk til å kildesortere, sier Therese Saur.

Smører seg med tålmodighet

Borgen i bystyret er likevel optimistisk med tanke på fremtidens kildesortering.

– Det tar noen år å endre holdninger. Man må kanskje ha litt tålmodighet. Det er viktig med informasjon, for dette er jo en avfallsdugnad. Folk stimuleres til å være med når vi klarer å vise frem effekten, sier Borgen.

– Kan det være at Oslos trange leiligheter gjør kildesortering spesielt vanskelig?

– Jeg ser jo at det er eneboligene på Korsvoll som sorterer mest. Noen har nok opplevd dette som en utfordring, men jeg har selv sett eksempler på at folk greier å tilpasse seg. Så er det viktig å tilrettelegge for at det er lettest mulig å kildesortere, sier Borgen.

– Legges for mye ansvar på den enkelte forbruker?

– Jeg synes ikke det. Det er egentlig ganske enkelt, og de fleste har vendt seg til papir- og glassgjenvinning, sier Borgen.

– Ikke helt uventet

Selv om tallene går i feil retning, er Renovasjonsetaten sikre på at de har valgt riktig løsning.

Fungerende kommunikasjonssjef Elisabeth Marie Vollan i Renovasjonsetaten mener tallene må forstås ut fra at de bare måler én tilfeldig dag, og at spesielle forhold på Fagerborg den dagen kan være årsaken til de svake tallene derfra.

–  Men det går uansett ikke riktig vei?

–  At prosenten går litt ned, er ikke helt uventet. Man kan få en nedgang i vanen, og må derfor stadig påminnes av viktigheten av å kildesortere. Akkurat som treningssetrene ikke er like fulle hele året, trenger folk å ta seg litt i nakken med jevne mellomrom, sier Vollan.

Hun mener likevel det er realistisk å nå målet om 50 prosent kildesortering innen 2014.

–  Ja, vi regner med at det vil ta 3–5 år før dette setter seg skikkelig hos Oslo-folk, sier Vollan.

Naboregionen Follo er i gang med et system der utsortering av plast og mat foregår ved hjelp av maskiner på gjenvinningsanlegget. Men Vollan mener ikke at Oslos system, der søppelet sorteres av privatpersoner ved kjøkkenbenken, legger for mye ansvar på forbrukerne.

–  Nei, det vil jeg ikke si. Vi har stor tro på at privatpersoner skal klare dette hjemme. Det er også meningen å skape en a-ha-opplevelse når folk ser hvor mye folk kaster, som vil gi en større bevissthet rundt eget forbruk. Kvaliteten på avfallet blir også bedre når folk sorterer hjemme, sier Vollan.