De fleste av hyttene er 30-40 kvadratmeter store, og bygget på 1920— og 1930-tallet. De har ikke wc, og mange har bare vann til hytteveggen. De er Oslofjordens dyreste hytter, målt i kvadratmeterpris, og ligger en kjapp ferjetur unna Oslo sentrum.

For tiden er det fem hytter på til salgs på Finn.no på øyene i indre Oslofjord. Den billigste koster 1,7 millioner kroner og er et oppussingsobjekt på 29 kvadratmeter på Bleikøya. Den dyreste er til salgs for 4,8 millioner kroner. De tre andre hyttene er til salgs på Nakholmen, Lindøya og Bleikøya.

Stjernehimmel

Eiendomsmegler Marius Berger i Privatmegleren har solgt hytter på øyene i Oslofjorden de siste ti årene og er godt kjent med hyttemarkedet i fjorden.

— For litt siden solgte jeg en en hytte på 29 kvadratmeter til 4,3 millioner kroner. Det gir en kvadratmeterprsi på over 148.000 kroner. Det er et ocean av forskjell på dette og andre hytter i Oslofjorden. Dette er helt i stjernehimmelen, forteller Berger.

Tomtene er i snitt på ca. 200 kvadratmeter og er festetomter, men er ikke målt opp. De færreste er innløst. Festerne kunne for første gang kjøpe tomten i fjor. Kun et fåtall benyttet seg av muligheten til å kjøpe for markedsverdien 10.000 kroner kvadratmeteren. Det er ti år til neste gang. Hva tomteverdien og hyttene er verdt med innlagt vann og kloakk, tør ikke megleren å spå om.

Kan ikke belånes

Til tross for bygge— og deleforbud i 14 år og stor usikkerhet om hyttenes fremtid, beskriver megleren prisveksten som "galloperende".Og det til tross for at hyttene ikke kan belånes. De står på umatriklulert grunn, og i vedtektene står det også at hyttene ikke kan belånes.

— I begynnelsen snakket vi om prisrekorder som nærmet seg to millioner. Nå har vi rundet fire millioner. Jeg vet ikke hvor mye mer det kan stige, sier megleren.

- Hva er årsaken til at hyttene er blitt så attraktive?

— Folk har fått øynene opp for øyene generelt. Det er en helt annen verden der ute, og likevel så nære sentrum. Brukervennligheten er stor. Du kommer deg ut dit med en trikkebillett fra Frogner, forteller han.

Viktigst at hyttene får stå

Oddmund Østerbø er leder for fellesstyret for velene på Bleikøya, Lindøya og Nakholmen, og håper at bygge- og deleforbudet snart blir opphevet.

— Det er viktigste er at ikke hyttene rives eller flyttes. De ble plassert profesjonelt av arkitekter i sin tid, og det er viktig å ivareta hyttenes fremtid på øyene. Det kan gjennomføres ved at hyttene og øvrig bebyggelse forblir regulert som fritidsbebyggelse, forklarer Østerbø.

Å få innlagt vann og kloakk er ikke noe tema for velene nå.

— Vi tror det er klokt å holde vannløsningen utenfor reguleringsplanen. Det viktigste for oss er å få regulert området inn til fritidsbebyggelse. På sikt får vi jobbe for at det bli slik at forskrifter for fritidsbegyggelse får gjelde her også. Øyfolk er tålmodige, sier Østerbø.

Fire forslag for tre øyer

Velene støtter reguleringsforslag nummer to, som er byrådets forslag. I tillegg er det laget flere forslag. Reguleringsforslag nummer en støttes av grunneier (staten), byrådet og hytteierne vil ha forslag nummer to, forslag nummer tre støttes av Plan- og bygningsetaten, mens Byantikvaren vil ha et fjerde forslag.

— Saken er komplisert og det er en avveiing av mange forhold. Men vi vil gjerne at Oslos befolkning skal fortsette å komme hit i den forvissning om at det er åpent og gode rekreasjonsmuligheter her, sier Østerbø.

Reguleringssaken ble sendt fra Plan og bygningsetaten til byrådet i november. For tiden justerer byrådet sitt eget forslag. Hvis endringene ikke er så store at det kreves en ny høringsrunde, sendes reguleringsforslagene til bystyret for endelig politisk behandling.

Vil engasjere regjeringen

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har sendt et brev til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell om reguleringssaken. Organisasjonen vil ha en plan som tar vare på den eksisterende reguleringen av de tre øyene som friluftsområde.

— Statsbygg støtter forslag 1 om at området forstatt skal bevares til friluftsområde. Men de har ingen innsigelsesrett. Dermed håper vi at regjeringen kan engasjere seg i saken, som de gjorde i 2005 da de sikret Huk som friområde for fremtiden, sier Andersen.

Legger opp til utvikling

Han mener at de tre andre reguleringsforslagene legger opp til utvikling av områdene.

— Den eneste måten å bevare øyene på er å fortsatt ha dette regulert til et friluftsområde med bygge- og deleforbud. Den verneverdige bebyggelsen bør bevares gjennom kulturminneloven, sier Gjermund Andersen i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Flere mennesker, færre friluftsområder

Naturvernforbundet mener det er viktig å kjempe for friluftsområdene i Oslo.

— Vi blir stadig flere mennesker i denne byen, og samtidig ser vi at stadig større friluftsområder privatiseres. Ekebergskogen er ett område, og det kommer også til å skje med øyene hvis det blir regulert til fritidsbebyggelse, forteller Andersen.

— Hvis øyene får innlagt vann og kloakk på sikt, vil det også medføre terrenginngrep i et sårbart område, sier Andersen.